Å være i grupper

Barne- og ungdomsarbeideren trenger også å vite noe om hvordan voksne fungerer i grupper. Hvilke prosesser virker innad i de gruppene vi selv hører med i? Mye av arbeidsdagen vår går nemlig med til å samhandle med voksne – med foreldre, kollegaer, overordnete og administrasjonen i kommunen. Vi forventes å kunne samarbeide og kommunisere med alle slags mennesker uansett alder, posisjon og bakgrunn.

Alt dette krever at vi har gode kunnskaper om gruppeprosesser.

Å være sammen med jevnaldrende ser ut til å ha en positiv betydning for den sosiale utviklingen vår. Vi lærer hvordan vi skal omgås hverandre, og hvordan vi bør te oss for å bli akseptert av andre.

De grunnleggende trekkene i selvbildet vårt blir dannet tidlig i barndommen. Kjærlighet, oppmerksomhet og andre positive reaksjoner som vi kan møte i barnegruppene, gjør at vi får en positiv oppfatning av oss selv. Har vi et godt selvbilde, tåler vi også motgang og kritikk bedre.

Når flere mennesker skal leve eller arbeide sammen, trer det straks i verk mekanismer som regulerer samspillet. Disse gruppeprosessene forekommer i like stor grad hos barn som hos voksne. Erfaringene fra disse tar vi med oss inn i andre grupper seinere.

Noe av gruppespillet gjelder rollefordeling. Alle prøver instinktivt å finne sin egen rolle eller funksjon i gruppa. Det samme skjer i barnegruppene. Noen får lav status i gruppa, andre får en nøytral mellomstatus, mens enkelte blir ledere.

Barne- og ungdomsarbeideren opptrer i flere grupper:

• som leder og rollemodell i barnegrupper

• som arbeidstaker og kollega i profesjonelle grupper

• som et bindeledd mellom foreldrene og barnehagen, skolen og SFO