Bursdagsfeiring og uteliv

Den globale kommersialiseringen har gjort at dagens bursdagsfeiringer for ungdom blir stadig mer like verden over. Men for de forskjellige fasene av voksenlivet er tradisjonene ofte sterkere.

I det tradisjonelle Kina ble livets start regnet fra unnfangelsen. Man var med andre ord ett år da man ble født. Første milepæl ble markert etter en måned, mǎn yuè 满月, «en full(gått) måned». På grunn av høy barnedødelighet var man først da sikrere på at barnet ville leve videre, og først da fikk barnet status som menneske.

Neste markering var da barnet hadde levd i ett år. Da disket foreldrene opp for familie og venner, noe som symboliserte at barnet skulle få et godt liv. Dette er en tradisjon som fremdeles holdes i hevd. En spesialrett ved slike anledninger var «nudler for lang levetid», chángshòu miàn 寿面. Det skulle helst være bare én nudelstreng som var så lang at den fylte hele bollen.

Etter dette var det smått med bursdagsmarkeringer i det tradisjonelle Kina før man ble gammel. I mellomtida var det i stedet de yngres oppgave å hedre sine aldrende foreldre eller besteforeldre.

I voksenlivet ble mange runde år forbundet med tradisjonelle tabuer. Derfor unngikk man å markere dem. Det gjaldt spesielt kvinner, som var mer sårbare enn menn.

Hvis man var så heldig å bli så gammel at man fylte seksti, for ikke å snakke om sytti eller åtti, ble det markert med store festmåltider. Når man fylte seksti, hadde man nemlig levd gjennom en hel tidssyklus etter den tradisjonelle kalenderen. Bursdager fra seksti år og oppover kalles dàshòu 大寿, «(markering av) høy levealder».

Det ble ikke ansett som god tone å spørre om en persons alder, men det var greit å spørre om hvilket tegn i dyrekresten man var født under, Nǐ shǔ shénme? 你属什么？ – «Hvilket (tegn i dyrekretsen) hører du til?» Det ga flere assosiasjoner til personligheten enn bare et årstall, samtidig som det kunne bidra til å plassere en person aldersmessig.

En egen form for «bursdag» er den sjuende dagen i det kinesiske nyåret (Vårfestivalen). Det er «Menneskenes dag», rén rì 人日, og da ble det markert at alle mennesker var blitt ett år eldre.

Gaver var av sentral betydning i det tradisjonelle samfunnet, men først og fremst i sosiale og rituelle sammenhenger. Ordet for gaver er lǐwù 礼物 – «rituelle ting» – og er av gammelt opphav. Her fantes det mange regler og tabuer når det gjaldt hva som var riktig og galt å gi.

Den eneste vanlige gaven for barn og ungdom var en rød konvolutt med penger, hóngbāo 红包. Den er fremdeles en viktig gave, som særlig gis i forbindelse med nyttårsfeiringen. Gaver spiller nok en mindre viktig rolle enn hos oss, men det å gi gaver kan fremdeles være en risikosport, siden det er mye status og stor symbolverdi knyttet til dem. Tradisjonelt åpnet man heller ikke gavene når man fikk dem, fordi det ble sett på som et tegn på at man var grådig. I dagens samfunn er det blitt mer akseptabelt å åpne gavene i gjestenes påsyn.

Dagens bursdagsfeiringer for barn og unge i Kina er ikke veldig ulike norske bursdagsfeiringer. Med andre ord markeres bursdager i større grad nå enn i det tradisjonelle samfunnet. Likevel er det nok fremdeles mindre fokus på bursdager for ungdom og voksne enn det er hos oss.

Bursdagsfeiring for barn skjer vanligvis ved at foreldrene inviterer besteforeldre eller venner av barnet. Feiringen kan foregå hjemme, på restaurant, på kino, på McDonald's, osv. Ungdommers bursdag feires vanligvis hjemme, på restaurant, på kino eller på en karaokebar. Det er med andre ord mer vekt på underholdning.

Til bursdagsfeiring for den eldre generasjonen på seksti, sytti og åtti år inviteres gjerne venner og familie til et festmåltid. Tradisjonelt ble det som oftest feiret hjemme, men nå er det mer og mer vanlig å reservere bord på restaurant.

Bursdagskaka har for lengst hatt sitt inntog hos barn og unge, selv om den kanskje ikke smaker som hos oss. Det er på grunn av kinesernes svake tradisjon for melkeprodukter. Ellers er det nærmest obligatorisk å servere «nudler for lang levetid» og andre symbolske retter som «de udødeliges ferskener», xiān táo 仙桃, som har sitt opphav i kinesisk mytologi, og som er ferskenformede og dekorerte boller av enten mel eller lotusfrø.

Det er ikke bare bursdagsfeiringer som har bidratt til et mer levende uteliv i dagens Kina. I likhet med fritid er uteliv en moderne betegnelse, og det ene er en forutsetning for det andre. Da jeg studerte i Kina på midten av 70-tallet, var uteliv nærmest et ukjent fenomen, bortsett fra det å spise middag eller kvelds på restaurant. Selv hovedstaden Beijing var preget av døgnrytmen på landsbygda: tidlig til sengs og tidlig opp. På varme sommerkvelder trakk folk ut der de bodde. Dette gjør man fremdeles, og det er noe som gjerne er ganske sosialt.

På 80-tallet dukket det opp utesteder og barer, men det tiltrakk seg mest utlendinger. Folk flest drev med sitt. Men nymotens innretninger som karaoke gjorde sitt inntog.

I dag har ungdommen mange valgmuligheter, som klubber, diskotek, kino, barer og særlig internettkafeer. Mange er drevne i vindustitting i butikker og på kjøpesentre. Karaoke er trolig fremdeles det mest populære, ikke bare blant ungdom, men også blant godt voksne. Der kan man synge, spise og drikke hele natta lang.