Historiske forklaringer

Når du skal forstå og forklare historiske hendelser og fenomener, kan noen begreper hjelpe deg med å analysere og få struktur på forklaringene. Her er noen eksempler på slike begreper.

Slike forklaringer sier noe om hendelser eller samfunnsforhold som får konsekvenser. Et eksempel på dette er at man kan bruke svartedauden til å forklare hvorfor adelen fikk mindre makt. Her kommer forklaringen forut for det som skal forklares: En årsak fører til en virkning.

Slike forklaringer sier noe om hvorfor mennesker handler som de gjør. Dette kan gjelde hele samfunn eller grupper, for eksempel hvis man vil forklare hvorfor vikingene ønsket å bosette seg utenfor Norge. Det kan også gjelde enkeltpersoner, for eksempel hvis man vil forklare hvorfor Harald Hårfagre ønsket å samle Norge til ett rike. Her kommer forklaringen etter det som skal forklares: Menneskenes handlinger forstås ut fra hva de har tenkt vil bli konsekvensene av handlingene deres.

Hvis du undersøker et fenomen eller en hendelse i et land, kan du lete etter forklaringer både i landet og utenfor landet. Da kan vi skille mellom indre og ytre årsaker. Et godt eksempel er når man skal forklare bakgrunnen for vikingferdene. Noen av forklaringene er indre årsaker og handler om forholdene hjemme, mens andre forklaringer er ytre årsaker og handler om hva som lokket dem der ute.

Push- og pull-faktorer

Når man skal forklare hvorfor folk flytter på seg, kan man også bruke begrepene push-faktorer og pull-faktorer. Push-faktorer er det som "dytter" folk vekk fra der de bor, for eksempel fattigdom eller krig. Pull-faktorer er det som "trekker" folk til stedet de reiser til. Det kan være tilgang på dyrkbar jord eller store rikdommer som kan plyndres, slik det var for mange vikinger. Som regel er push-faktorene indre årsaker og pull-faktorene ytre årsaker.

En historisk hendelse har ofte en siste, avgjørende årsak som utløser den, samtidig som det ligger mange, ofte viktigere, årsaker bak den utløsende. Den utløsende årsaken til befolkningsnedgangen på 1300-tallet var selve sykdommen svartedauden, men bak dette ligger bakenforliggende årsaker som overbefolkning, byvekst, økt handel, dårlig helse og dårlig hygiene.

Man kan også ordne forklaringer etter hvor viktige de er. Her kan man diskutere spennende problemstillinger som: Hva var hovedårsaken til at norske konger ønsket å kristne Norge? Var det deres religiøse overbevisning, eller var det for å styrke kongemakten? Går det an å peke ut en hovedårsak? Hvilke årsaker er mindre sentrale biårsaker?

Noen ganger kan det være litt upresist å snakke om årsak og mer naturlig å snakke om forutsetninger. Det at vikingene hadde tilgang til jern, var ikke årsaken til vikingferdene, men vikingferdene hadde trolig ikke vært mulig uten jern til våpen og skipsbygging. Da kan vi kalle tilgangen til jern en forutsetning for vikingferdene.

Årsaker henger sammen med konsekvenser. Ofte kan du få i oppgave å undersøke årsakene til en konsekvens, mens det andre ganger er konsekvensene som er i fokus. For eksempel: Hvilke konsekvenser hadde svartedauden for bøndene i Norge? Konsekvenser kan også ordnes i ulike kategorier. Her er noen eksempler:

Hovedeffekter og bieffekter

Hovedeffekt er den viktigste konsekvensen av noe, mens bieffekter er mindre viktige konsekvenser.

Kortvarige og langvarige konsekvenser

En kortvarig konsekvens av svartedauden var for eksempel at folk opplevde mye sykdom og død, mens en langvarig konsekvens var at adelen mistet makt. Du kan også si at noe har konsekvenser på kort eller lang sikt.

Tilsiktede og utilsiktede konsekvenser

Disse konsekvensene henger sammen med motivforklaringer. Får en handling en annen konsekvens enn det som var hensikten? Da er det i tilfelle en utilsiktet konsekvens.

Årsaker og konsekvenser kan også ordnes etter ulike kategorier, på samme måte som når man analyserer et samfunn. Det kan for eksempel være snakk om politiske, kulturelle eller økonomiske årsaker eller konsekvenser. Du finner en oversikt over slike kategorier i artikkelen under.