Hopp til innhold
Fagartikkel

Hygienetiltak i helse- og omsorgstjenesten

Nosokomiale infeksjoner (sykehusinfeksjoner) påfører pasientene unødige smerter og lidelser. I tillegg medfører infeksjonene økte kostnader for samfunnet på grunn av flere liggedøgn, mer behandling og økt sykefravær.
De ansatte i helseforetaket Helse Fonna arbeider systematisk for å forebygge nosokomiale infeksjoner. Video: NRK / CC BY-NC-ND 4.0

Nosokomiale infeksjoner

En nosokomial infeksjon (sykehusinfeksjon) er en infeksjon som oppstår under eller etter og som følge av opphold i sykehus eller annen helseinstitusjon.

Først og fremst er det pasientene som blir påført infeksjoner gjennom pleie, undersøkelse og behandling, men også vi som er helsepersonell, kan få infeksjoner som følge av arbeidet vårt.

De vanligste sykehusinfeksjonene er urinveisinfeksjoner, sårinfeksjoner, nedre luftveisinfeksjoner og infeksjoner i blodsystemet (sepsis). Infeksjoner med MRSA (antibiotikaresistente gule stafylokokker) er også et økende problem.

Infeksjonskontrollprogram

Fem til ti prosent av alle pasienter i helsetjenesten får en nosokomial infeksjon. Undersøkelser viser at vi kan redusere forekomsten av infeksjoner med opptil 30 prosent ved å ha gode rutiner og nok og riktig personell. Det kan vi sikre gjennom et velfungerende infeksjonskontrollprogram.

Forskrift om smittevern i helsetjenesten, som du kan finne i relatert innhold, pålegger alle helseinstitusjoner å ha et infeksjonskontrollprogram. Forskriften anbefaler også at helseinstitusjonene har tilstrekkelig helsearbeidere med smittevernkompetanse (hygienesykepleiere og smittevernleger).

Infeksjonskontrollprogrammet skal inneholde to hovedelementer:

  • infeksjonsovervåking
  • infeksjonsforebygging

Infeksjonsovervåking handler om å registrere infeksjoner, analysere utbrudd og rapportere dem. Dette gjøres gjennom analyser av laboratorieprøver og registrering av antall infeksjoner på et gitt tidspunkt (prevalensundersøkelser).

Med infeksjonsforebygging mener vi alle tiltak som har til hensikt å redusere risikoen for nosokomiale infeksjoner. Det omfatter skriftlige prosedyrer knyttet til undersøkelse, behandling og pleie. De skal blant annet omfatte forebygging av urinveisinfeksjoner, sårinfeksjoner, luftveisinfeksjoner og infeksjoner i blodsystemet. Retningslinjer for håndhygiene, arbeidsantrekk, rengjøring, desinfeksjon og så videre er en del av disse prosedyrene.

Utfordringer til deg

  1. Hvordan kan hygienetiltak forebygge unødig lidelse for pasientene og redusere kostnader for samfunnet?

  2. Hva er det viktigste tiltaket for å forebygge sykehusinfeksjoner?

  3. Hvor kan du finne ut hvilke hygienetiltak som gjelder på ditt praksissted?

Relatert innhold

Skrevet av Jørn Stordalen og Vigdis Haugan.
Sist faglig oppdatert 12.04.2021