Endringer i markedene

Det er flere forhold som påvirker markedene. Det kan handle om ting som skjer innad i selve bedriften eller hos konkurrenter. Markedet kan også påvirkes av spesielle forhold knyttet til akkurat din bransje eller av store linjer som gjelder utviklingen i hele samfunnet.

Forhold som har innvirkning på kjøp og salg av varer og tjenester i et fritt marked, kalles markedsmekanismer. Forhold som påvirker reiselivsnæringen i Norge, kan for eksempel være hvor mange hoteller som bygges i et bestemt område, eller hvor mye den norske kronen er verdt sammenlignet med andre valutaer.

For sikkerhetsbransjen vil kriminalitetsnivået i samfunnet eller satsing på politi ha noe å si for hvor mange vektere det er behov for. Andre faktorer som påvirker konkurransekraften til en bedrift, kan være:

• nye konkurrenter
• tap av store kunder
• kundeatferd som endrer seg
• prisøkning på råvarer
• offentlige påbud og nye lovkrav
• utvikling på børsen
• ny teknologi

Bedrifter prøver hele tiden å tilpasse seg markedet med nye produkter. Aktører som lanserer bedre produkter enn konkurrentene, kan utkonkurrere dem. Et eksempel er hvordan Nokia gikk fra å være størst til å bli borte da Apple kom med sin første iPhone.

I 2007 var Nokia markedsledende. Fire av ti solgte telefoner var en Nokia-telefon. Den nye iPhone viste seg å være mer brukervennlig enn alle de andre telefonene som fantes. Innen seks år sluttet Nokia helt å lage mobiltelefoner selv, og telefonvirksomheten ble solgt til Microsoft.

Nokia tok ikke endringene i markedet på alvor. De trodde ikke dataselskapet Apple var i stand til å lage en mobiltelefon i det hele tatt, langt mindre en telefon som var mye bedre enn deres egen.

Noen store utviklingstrekk vil påvirke hele verden på tvers av bransjer. I dag dreier slike megatrender seg om teknologi, klimaendringer og ressursknapphet.

Teknologi spiller en stadig viktigere rolle i samfunnsutviklingen både i Norge og i resten av verden. Når prosesser blir digitalisert og flyttet til internett, kan en rekke jobber utføres bedre og billigere.

Virksomheter som produserer og selger varer og tjenester mer effektivt enn tidligere, har et konkurransefortrinn.

Siden internett ikke kjenner landegrenser, kan også markedet vi selger til, være globalt, det vil si over hele verden. Det at vi stadig handler mer på internett og ikke i fysiske butikker, er et eksempel på dette.

Nye, konkurrerende markeder kan også oppstå som en følge av digitalisering. Airbnb, en tjeneste for utleie av privatboliger, har ført til at hoteller selger færre overnattinger. Sånn sett har Airbnb endret en del av markedet for turistnæringen.

Jordklodens klima endrer seg raskere enn noen gang. Det at virksomheter må bli mer bærekraftige, påvirker markedene på flere måter. Lovendringer, økende samfunnsansvar og etterspørsel etter miljøvennlige produkter kan være forhold som driver denne utviklingen.

Hurtigruten har for eksempel satt seg som mål å bekjempe masseturisme fordi det fører til stor slitasje på destinasjoner, naturen og lokalsamfunnet. Derfor ønsker de å selge dyrere kvalitetsopplevelser til færre, heller enn satse på flere turister, skip og hoteller. De stiller strengere krav til seg selv enn det som er pålagt av myndighetene, fordi de ønsker å drive bærekraftig.

Siden folketallet på jorden øker og stadig flere kan kjøpe mer, øker etterspørselen etter ressurser som energi, arealer, vann og mineraler. Dette betyr at vi må skape mer ut av mindre, uten at vi slipper ut CO2. Det kan vi gjøre ved å for eksempel reparere, gjenbruke, dele og leie.

Gründerne bak selskapet Fjong var lei av å kjøpe dyre klær som kun ble brukt et par ganger. Derfor startet de en nettbutikk, eller et digitalt klesskap, der du kan leie ut klær som ellers bare henger i skapet, eller leie andre klær du trenger. Smart, ikke sant?

Bedrifter og virksomheter som kan ventes å vokse de nærmeste ti årene, er de som leverer produkter og tjenester som er digitale, bærekraftige eller ressursbesparende.

Bedrifter kan altså tilpasse seg markedet ved å produsere varer og tjenester der de får mer ut av mindre, være digitaliserte og ikke belaste klimaet mer enn nødvendig. Markedsendringer er glidende, de skjer gradvis. Ofte vil endring i en bransje ha direkte innvirkning på endringer i en annen.

Sensorer, tingenes internett og innsamling av data gjør at vi får stadig smartere hus. Sensorer registrerer ting som skjer i huset. Sammen med andre apparater er de koblet til tingenes internett og kan kommunisere med hverandre. Når disse systemene igjen er koblet opp mot en vaktsentral, vil vektere kunne si fra om farlige forhold før ulykken er ute.

I dag reagerer vaktselskapet bare dersom brannalarmen utløses. I nær framtid vil vaktselskapet gi beskjed om at du må ta strykejernet ut av stikkontakten, lenge før det begynner å brenne. Sikkerhetsbransjen vil gradvis dreies fra å være en bransje som rykker ut når det skjer noe, til en bransje som driver med forebyggende tiltak.

Noen ganger ønsker vi oss maskiner som kan etterligne intelligent, menneskelig oppførsel – og kvaliteten på slike systemer har etter hvert blitt bedre og bedre ved å bruke flere maskinlæringsteknikker for å trene opp datamaskiner. Forskere og økonomer tror slik automatisering vil ha stor effekt på arbeidsmarkedene og hvilke jobber vi utfører.

Et eksempel er chat-roboter, der forbrukerne kan skrive til en robot og få hjelp til å bestille eller returnere en vare. Slik vil maskiner erstatte mennesker som jobber med kundeservice. Andre yrker man tror vil bli erstattet med maskiner i framtiden, er matlaging, kontoradministrasjon og transportjobber som taxi-, buss- eller lastebilsjåfør.

Uansett er det klart at bedrifter som er i stand til å utnytte den raske teknologiske utviklingen, vil få et konkurransefortrinn sammenlignet med konkurrenter som ikke forstår eller tør å satse på de nye mulighetene.