Personlig kommunikasjon og massekommunikasjon
Når vi vil treffe målgruppen vår, velger vi kommunikasjonskanaler som er personlige eller ikke-personlige. Vi kan skille mellom personlig kommunikasjon og massekommunikasjon.
Personlig kommunikasjon kjennetegnes av direkte kontakt mellom sender og mottaker. Deltakerne i kommunikasjonen har mulighet til å gi direkte tilbakemelding, spørre, presisere, forklare og så videre.
Når en butikkansatt henvender seg til deg i en butikk, er det et eksempel på personlig kommunikasjon.
Personlig kommunikasjon skjer ofte ansikt til ansikt, men mye personlig kommunikasjon skjer også via digitale kommunikasjonskanaler.
Mange virksomheter tilbyr for eksempel chattefunksjoner på nett, der vi som forbrukere kan chatte med en kundebehandler.
Et annet eksempel på personlig kommunikasjon kan være at forbrukere deler brukererfaringer med produkter, enten ansikt til ansikt eller på nett, med andre som er interessert i de samme produktene. Dette er såkalt positiv eller negativ vareprat, eller det som på engelsk kalles «word of mouth». Vi stoler ofte på det venner, kjente og andre vanlige brukere mener.
Fordeler med personlig kommunikasjon i markedskommunikasjon kan være at vi har tid til å gi mer utdypende informasjon, svare på motforestillinger, lese mottakerens reaksjoner og respondere med en gang.
For eksempel har en selger mulighet til å avklare hvilket behov hver enkelt kunde har, og kan slik bruke tiden sin med kunden riktig. Det vil for eksempel være unødvendig å bruke tid på å argumentere for en produktfordel som kjøperen allerede har akseptert.
Tenk over!
Tenker du at det kan være noen ulemper med personlig kommunikasjon i markedskommunikasjon? I så fall hva?
Massekommunikasjon har, som navnet tilsier, til hensikt å nå massene. Massekommunikasjon gjør det mulig å sende ut et budskap til mange mottakere på en gang. Massekommunikasjon skjer gjennom ikke-personlige kommunikasjonskanaler, som for eksempel TV, trykte medier og radio. Et viktig kjennetegn ved disse kanalene er at de ikke legger opp til eller gjør det mulig å ha direkte kontakt mellom avsender og mottaker.
Et reklameinnslag i radioen henvender seg til en stor gruppe mottakere, og det er ikke vanlig eller mulig for lytterne å gi direkte tilbakemelding.
Massekommunikasjon har flere fordeler. For eksempel kan vi nå ut til mange i målgruppen med markedskommunikasjon.
Tenk over
Kan du tenke ut flere fordeler ved å benytte massekommunikasjon i markedskommunikasjonen?
En ulempe ved massekommunikasjon kan være at det er en risiko for å bomme på valg av kommunikasjonskanal, slik at vi ikke treffer målgruppen vår. Vi kan heller ikke gå i dialog med mottakerne dersom de har innvendinger mot budskapet vårt.
Ulike typer av massekommunikasjon
Reklame er en form for betalt massekommunikasjon, der avsenderen er identifiserbar. Hensikten med reklame er å vekke oppmerksomhet, skape interesse, informere eller selge.
Reklame kan for eksempel være annonser i trykte medier eller TV-reklame. I 2018 fikk TRY reklamebyrå oppgaven med å revitalisere markedskommunikasjonen til REMA 1000. Nedenfor kan du se en av reklamene:
Tenk over!
Hvorfor tror du at Rema 1000-reklamen ble en snakkis?
Salgsfremmende tiltak er tiltak for å stimulere til salg. Vi kan si at en reklame kan gi oss forbrukere en begrunnelse for å handle, mens salgsfremmende tiltak kanskje kan gi oss en siste «dytt».
Et eksempel på salgsfremmende tiltak du helt sikkert har møtt på, er prøvesmaking av mat i matbutikkene, for eksempel dersom en ny pizza eller sommerens nye grillpølse skal lanseres.
Andre eksempler på salgsfremmende tiltak kan være butikkarrangementer, konkurranser, vindusutstillinger, rabatter og prisavslag.
PR er betegnelsen på den medieomtalen en virksomhet, et produkt eller en person kan få som ikke er betalt av avsender. Vi kan også benytte uttrykket fortjente kanaler.
PR skjer via en tredjepart og uten at virksomheten betaler for det. Den virker derfor nøytral og troverdig. Pressekonferanser og pressemeldinger er eksempler på hva virksomheter selv kan gjøre for å få omtale.
