Programfag for vg2 og vg3 realfag.
Les om betafaget biologi 1 2021, og om kva som vil skje fram til skulestart og utover hausten.
I biologi skal du bruke naturvitskaplege metodar, planleggje, drøfte og bruke modellar. Praktiske ferdigheiter er òg sentralt i biologifaget.
Dette emnet inneheld forslag til feltarbeid i ulike miljø.
Kvifor er biologisk mangfald viktig, og korleis skal vi ta vare på mangfaldet i møte med truslar som klima- og arealendringar?
Systematikk handler om å gruppere organismer ut fra evolusjonært slektskap, og er helt nødvendig for å kunne ta vare på det biologiske mangfoldet.
Celler er byggjesteinane i alt levande, frå enkle eincella organismar til oss menneske. Celler er derfor heilt sentralt i biologifaget.
Ei celle deler og utviklar seg til fleire ulike celletypar som samarbeider og kommuniserer med kvarandre. Dette gir opphav til fleircella organismar.
Cellene samarbeider og kommuniserer ved hjelp av signalstoff for å halde eit stabilt indre miljø.
Alle organismar må ha næringsstoff for å drive livsnaudsynte prosessar. Dyr et andre for å få næring. Plantar tek opp næring frå jord og luft.
Plantar og dyr må utveksle oksygen og karbondioksid med omgivnadene for å leve. Dette kallar vi gassutveksling.
I organismar må stoff transporterast effektivt: stoff som blir tekne opp frå omgivnadene, stoff som blir danna i organismen, og stoff som blir skilde ut.
Utskiljing handlar om å kvitte seg med avfallsstoff og overflødige ion og vatn, slik at kroppen kan sikre eit stabilt indre miljø.
Berre gjennom vellykka formeiring kan ein art overleve på lang sikt. Både plantar og dyr har utvikla mange ulike måtar å formeire seg på.
Både plantar og dyr har utvikla forsvarssystem som kjenner igjen og går til motangrep på skadelege inntrengjarar som kan forårsake sjukdom.
