Når ble "jeg vil ha" det nye "hei"?

Jeg jobber på en kafé. Hver dag tar jeg imot ordre fra voksne mennesker som ikke har folkeskikk.

Som ung jente jobber jeg på en kafé. Dette er en jobb mange tusen andre unge også har. Da jeg fikk jobben for to år siden, trodde jeg det var normalt å si «hei» til den som sto bak disken. Nå har jeg forstått at sånn er det ikke.

Jeg forstår at man har lyst på en skolebolle, men er det vanskelig å oppføre seg pent når man ber om den?

Et vanlig møte med en kunde på jobb består som oftest av et par setninger, som starter med enten "jeg vil ha ..." eller "gi meg ...".

Et «hei»? Nei, det er for mye jobb. Si "nei takk" til pose? Nei, det er for slitsomt.

Noen kunder har kanskje hatt en dårlig dag på jobb eller er slitne. Andre eier bare rett og slett ikke folkeskikk. Som oftest er jeg like sliten som personen foran disken. Forskjellen på meg og kunden er at jeg oppfører meg. Det er ikke vanskeligere enn det. Oppføre seg.

Måten jeg, og tusen andre kundebehandlere, blir behandlet på på jobb, er helt motbydelig. Jeg føler meg ikke lenger som en person bak disken. Jeg føler meg mer som en robot som tar ordre fra voksne mennesker som ikke har folkeskikk.

Det å bli overkjørt på jobb hver dag gjør at det ikke frister å jobbe mer innenfor kundeservice. Ikke fordi det er dårlige arbeidsplasser, men på grunn av måten flere av kundene oppfører seg på.

Jeg har nesten ikke ord på hvor flaut det er å ikke behandle alle folk som folk. Tenk deg om. Si "hei"! Si "takk"! Det kan vel ikke være så vanskelig, eller?

Debattinnlegget ble først publisert i Aftenposten Si ;D, 21.09.2023.