Hopp til innhold

  1. Home
  2. Sosiologi og sosialantropologiChevronRight
  3. Produksjon og arbeidChevronRight
  4. Produksjon i ulike kulturer og tidsepokerChevronRight
  5. Den fjerde industrielle revolusjonChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Den fjerde industrielle revolusjon

I vår tidsepoke i industrialiserte land har vi nå trådt inn i en tid som kan kalles den fjerde industrielle revolusjon.

Fra damp til kunstig intelligens

Den første industrielle revolusjonen kom med bruken av vannkraft og damp, og maskiner som damplokomotivet, fra cirka 1750. Den andre industrielle revolusjonen kom som følge av at elektrisitet ble tatt i bruk, rundt midten av 1800-tallet. Den tredje, på 1970-tallet, kom da vi tok i bruk datamaskiner og elektroniske løsninger. Den fjerde og nåværende er en videreutvikling av den tredje, men med teknologisk utvikling og oppfinnelser på mange flere områder: roboter, automatisering, digitalisering, bioteknologi og kunstig intelligens (AI), for å nevne noen.

Uttrykket "Industri 4.0" viser til hvordan produksjon og arbeid har endret seg gjennom tid, fram til i dag. Ennå vet vi ikke hvordan arbeidslivet vil endre seg som følge av dette, selv om vi ser noen konsekvenser i dagens samfunn i industrialiserte land. Det er pekt på noen mulige konsekvenser:

  • I noen yrker blir arbeidstakere overflødige. For noen betyr dette arbeidsledighet.
  • Det er behov for flere arbeidstakere som er "spesialiserte" i enkelte fagfelt og yrker.
  • Enkelte hevder vi har fått en større gruppe "løsarbeidere", det vil si arbeidstakere som er i vikariater og kortvarige tilsettingsforhold, som må flytte dit jobbene befinner seg til enhver tid.
  • Skillet mellom jobb og fritid viskes ut, ny teknologi gjør at arbeidstakere er tilgjengelige og "pålogget" hele døgnet.
  • Det er uenighet om automatisering vil føre til økt arbeidsledighet eller økt sysselsetting.
  • Klasseskillene kan øke som følge av forskjeller i utdanningsnivå og inntekt.
  • Organisasjoner og bedrifter må organisere seg på andre måter enn de opprinnelige og tradisjonelle måtene. For noen organisasjoner betyr det for eksempel en flatere struktur.
  • Større fokus på bærekraftig produksjon.
  • Delingsøkonomi som forretningsmodell har økt i stor grad de senere årene, blant annet som følge av teknologi. Tenk på hvordan for eksempel AirBnB fungerer, hvor handelen skjer via internett og mellom privatpersoner. Det er omdiskutert om delingsøkonomi er positivt eller ikke.

I tillegg kan det være nyttig å se på sammenhenger mellom produksjon, arbeidsliv og globalisering. Selv om "Industri 4.0" i stor grad handler om produksjon og arbeidsliv, så står jo ikke dette som en egen isolert del i et samfunn. Tvert imot påvirker alle bitene i et samfunn hverandre: hvordan vi lever, hvor vi lever og hva vi produserer. Noen vil hevde at globalisering medfører at vi blir mer "like" og at vi har mer til felles. Andre vil hevde at globalisering skaper større forskjeller og konflikt.

Læringsressurser

Produksjon i ulike kulturer og tidsepoker