I faget kommunikasjon og kultur 3 skal du kunne planlegge, gjennomføre og presentere et selvvalgt faglig emne, og da er det helt sentralt å kunne velge og bruke ulike teorier og analysemetoder. Her får du noen tips til hvordan du kan jobbe med større analyseoppgaver der du kan velge innfallsvinkel selv.
Velg teorier og metoder som er relevante og fruktbare
I analyseoppgaver der du må velge teorier og metoder selv, handler mye om å finne gode innfallsvinkler til kulturuttrykket du skal analysere. Men hvordan vet du hvilke teorier og metoder som gir gode innfallsvinkler? To viktige kriterier er at de er relevante og fruktbare.
Relevante teorier og metoder er verktøy som passer til å analysere uttrykket du jobber med, fordi de har begreper og verktøy som kan brukes til å beskrive og tolke viktige trekk ved uttrykket. Noen teorier egner seg best til å beskrive verbaltekster, mens andre passer best til sammensatte tekster.
Fruktbare teorier og metoder er innfallsvinkler som åpner nye perspektiver på det du analyserer, slik at du har nok stoff til analysen din. Det er innfallsvinkler som gir deg verktøy til å beskrive og forklare flere trekk ved det du analyserer, eller gå i dybden på ett enkelt trekk.
Hvilke teorier?
I kommunikasjon og kultur 3 har vi et læreplanmål som sier at du skal kunne "gjøre rede for og bruke teorier om diskurs, semiotikk, pragmatikk og kultur" (Utdanningsdirektoratet, 2021). Dette er teorier som sier noe om forholdet mellom kommunikasjon, kultur og identitet. Mange av teoriene inkluderer også metoder for å analysere kommunikasjon, tekster og kulturuttrykk.
I tillegg skal du bruke kunnskap om makt i lokale og globale sammenhenger, om interkulturell kommunikasjon, om kommunikasjonsteknologi og om hvordan tekster former kulturers virkelighetsforståelse.
Her er en oversikt over hvor du finner viktige teorier og ulike analyseverktøy:
Språk- og samtaleanalyse (pragmatikk)
Kulturuttrykk
Læreplanen i kommunikasjon og kultur 3 sier at du skal "analysere og reflektere over kulturuttrykks rolle i identitetsdannelse" (Utdanningsdirektoratet, 2021). Kulturuttrykk er et sentralt begrep som dekker alle former for tekster i det utvidede tekstbegrepet, det vil si fenomener og objekter som har et kulturelt innhold. Kulturuttrykkene viderefører eller utfordrer normer, verdier, tradisjoner. De er også viktige i konstruksjon og representasjon av identitet, som er et annet sentralt begrep i faget. I en analyse kan du se på hvordan vi uttrykker og utvikler identitet gjennom kulturuttrykkene.
Mange kulturuttrykk i dagens samfunn er digitale. Derfor er det også interessant å se på hvordan kommunikasjonsteknologien påvirker hvordan vi uttrykker identitet. Gjennom de følgende lenkene finner du emner med ressurser om kulturuttrykk, tekster, identitet og teknologi:
Kommunikasjon og interkulturell kommunikasjon
Det er mange mål som handler om å tolke, drøfte og analysere kommunikasjon og kommunikasjonsprosesser i kommunikasjon og kultur 3. Tekster og kulturuttrykk er kommunikasjon, men du trenger egne verktøy for å analysere autentiske samtaler, ytringer og språkbruk. Det finnes også egne teorier og metoder for å analysere interkulturell kommunikasjon, der kulturforståelse står sentralt. Du finner oversikt over ressurser med teorier og analyseverktøy som kan brukes til disse temaene, i emnene Kommunikasjon, kultur og makt og Språk- og samtaleanalyse.
Kulturkretsløpmodellen
I kommunikasjon og kultur-fagene er det også et viktig poeng at du kan plukke ut begreper og verktøy fra flere teoretiske områder for å belyse ulike sider ved tekster. Hvis du for eksempel skal analysere en klesdrakt, kan du hente begreper og verktøy fra diskursteorien for å si noe om ideologier som ligger bak og kommer til uttrykk i klesdrakten, men du kan også bruke begreper fra semiotikken for å "lese" drakten som tekst.
Når du skal arbeide med så mange ulike teorier og metoder, er det ingen fast oppskrift på hvordan en oppgave skal løses. Det som er viktig, er at du viser at du kan bruke fagkunnskapen din aktivt ved å velge flere ulike begreper og verktøy på en god måte til å belyse flere sider ved tekstene du jobber med.
En ramme for analysen
Kulturkretsløpmodellen lager en fin ramme for analyse av kulturuttrykk ved å definere ulike temaer, eller faser, som du kan undersøke i en analyse. Du kan bruke ulike begreper, analyseverktøy og teorier fra faget ellers til å belyse de ulike fasene, og du kan velge å fokusere mer på enkelte faser enn på andre. I artikkelen om kulturkretsløp-modellen kan du lese om modellen, og du kan se hvordan den brukes til å analysere bunaden som kulturuttrykk.
Datainnsamling
I noen av fasene av kulturkretsløp-modellen kan det være aktuelt å samle inn data fra de som bruker eller skaper et kulturuttrykk. Dette kan gjøres på flere måter, som for eksempel observasjoner, intervjuer eller spørreundersøkelser. Her må du også vurdere hvilken metode som passer best til problemstillingen du har valgt. Du kan du lese mer om dette i artikkelen "Observasjon, intervju eller spørreundersøkelse".
Å sammenligne tekster
I læreplanen er det et eget kompetansemål som sier at du skal "drøfte og sammenligne hvordan tekster skaper, bevarer og utfordrer kulturers virkelighetsforståelse" (Utdanningsdirektoratet, 2021). Du skal altså sammenligne to eller flere tekster, men hva er målet med en slik sammenligning?
Samme tema, ulike virkemidler
Det kan ofte være interessant å se på hvordan samme tematikk behandles i ganske ulike tekster. Kulturforståelse og kulturell identitet står sentralt i kommunikasjon og kultur 3, og det er naturlig å arbeide med tekster som tar for seg disse temaene. I en sammenligning blir ofte grepene avsenderen har gjort for å framstille temaet på en bestemt måte, ekstra synlige, og det kan også være lettere å avgjøre hvilke grep som fungerer best.
Samme tema, flere perspektiver
Det er også interessant med tekster som belyser samme sak fra ulike ståsteder, for å få fram flere perspektiver. Læreplanen understreker for eksempel at det er viktig å få fram både majoriteters og minoriteters perspektiver.
Ulikt tema, andre likhetstrekk
I andre tilfeller kan det være andre ting enn tematikken som er i sentrum for analysen. Da kan du sammenligne tekster som handler om ulike temaer, men som har andre trekk som du ønsker å sammenligne, som for eksempel kulturkontekst, virkemiddelbruk eller form.
Her får du konkrete tips til hvordan du kan gå fram når du skal sammenligne tekster:
I denne videoen får du også et eksempel på en sammenligning av to ulike tekster sett i lys av ulike tidsperioders virkelighetsbilder.
Tips til arbeidet med å velge teori og metode
Begynn med å gjøre deg kjent med materialet du har valgt å analysere. Noter viktige stikkord for det som fanger interessen din underveis. Reflekter over disse to spørsmålene:
Hva synes du er de umiddelbart mest interessante trekkene ved form og innhold?
Hva er tematikken i materialet du har valgt?
Nå kan du definere en problemstilling, som er et spørsmål som du ønsker å få svar på med analysen din. Ofte kan det ligge en problemstilling i oppgaveteksten også, så les oppgaven nøye.
Etter å ha fått et overblikk over temaet i uttrykkene eller kommunikasjonen du skal analysere, kan du begynne å sirkle deg inn på hvilke teoretisk innfallsvinkler og analysemetoder som passer best å bruke når du nå skal utforske dem nøyere. Her kan det tenke seg at du velger ut verktøy og begreper som du synes er interessante i seg selv, og prøver dem ut på det konkrete tekstmaterialet du skal analysere. Hvis dette avdekker interessante poenger du ikke la merke til ved første overblikk, kan det bety at dette er en innfallsvinkel som både er relevant og fruktbar.
En oppsummering av tipsene til arbeidsprosessen:
Finn materialet du skal analysere, og gjør deg kjent med det.
Definer spørsmål du er interessert i finne svar på.
Finn og gjør deg kjent med teorier og fagbegreper.
Beskriv kjennetegn ved uttrykket eller kommunikasjonen og kjennetegn ved teorier og fagbegreper.
Beskriv og tolk materialet med fagbegrepene.
Hvis teori og metode ikke gir resultater, gå tilbake til punkt 3 og finn andre innfallsvinkler som du prøver ut.
Kilde
Utdanningsdirektoratet, (2021). Læreplan i kommunikasjon og kultur (KKM01‑02). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2021. https://www.udir.no/lk20/kkm01-02