Språkhandlinger

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Amendor AS

Pragmatikk handler om å studere språket i bruk, eller språket som handling. Når vi velger hvilke språkhandlinger som er mest hensiktsmessige å bruke i en kommunikasjonssituasjon, bruker vi den kommunikative kompetansen vår. Gjennom språkhandlingene forsøker vi å nå de kommunikative målene våre. Språkhandling, også kalt talehandling, er et sentralt begrep i pragmatikk (Svendsen, 2018).

Den britiske språkfilosofen John Langshaw Austin introduserte teorien sin om språkhandlinger i en serie forelesninger i 1955. Denne ble utgitt under tittelen How to do things with words i 1962. En av Austins elever, John Rogers Searle, videreutviklet teoriene til Austin, noe som resulterte i fem klasser for språkhandlinger (Svennevig, 2020):

• konstativer

• direktiver

• kommissiver

• ekspressiver

• kvalifiseringer

Konstativer

I denne klassen konstaterer vi noe om verden. Det kan vi gjøre gjennom å påstå noe, informere, fortelle, forklare eller gjengi noe. Taleren, eller avsenderen av ytringen, forplikter seg til at det hen sier, er sant, og adressaten, eller mottakeren, kan bekrefte om det som blir sagt, stemmer.

• Biblioteket ligger der borte.

• Han spilte fotball i mange år.

• Paris er hovedstaden i Frankrike.

• Flyet til Bergen går om tre timer.

• Jeg har kjøpt meg ny mobiltelefon.

Direktiver

Når vi bruker denne klassen av språkhandlinger, er målet å få noen til å gjøre noe. Det kan være at vi ber om noe, at vi beordrer noen til å gjøre noe, eller at vi krever det. Når vi skal få noen til å gjøre noe, bruker vi gjerne spørresetninger og imperativsetninger (bydesetninger).

• Sender du saltet?

• Kan du hjelpe meg med middagen?

• Du skal være hjemme senest klokka 22.

• Du, gi meg den boka nå!

• Les tilbakemeldingen og gjør nødvendige endringer.

Kommissiver

Når vi bruker kommissiver, tar vi på oss forpliktelser. Det kan være at vi garantere for noe eller lover noe. Det er viktig at den som forplikter seg eller gir et løfte, også kan holde det hen lover. Kommissiver uttrykker en framtidig handling eller hensikt.

• Jeg henter deg på skolen klokka 15.

• Jeg skal ha middagen klar når du kommer hjem.

• Vi lover å komme tidsnok neste gang.

• Ja, jeg skal lese gjennom manuset ditt før torsdag.

• Vi garanterer at produktet har lang holdbarhet.

Ekspressiver

Ekspressiver er de språkhandlingene vi bruker når vi ønsker å gi uttrykk for følelser eller en psykologisk tilstand. Det kan for eksempel være å takke for noe, vise glede over noe, vise sinne eller unnskylde seg.

• Tusen hjertelig takk for gaven!

• Gratulerer så mye med førerkortet!

• Jeg er så glad jeg er ferdig med eksamen!

• Din dust!

• Jeg er så lei meg for det som skjedde i går.

Kvalifiseringer

Kvalifiseringer er språkhandlinger som skaper en ny virkelighet. Kvalifiseringer gis ofte i en institusjonell ramme, av en person som har myndighet til å utføre språkhandlingen slik at den endrer virkeligheten for den eller de involverte.

• Derfor erklærer jeg at dere er rette ektefolk.

• Tiltalte dømmes til fem års fengsel.

• Med dette erklærer jeg det nye museet for åpnet.

• Jeg testamenterer med dette min formue til veldedige formål.

• Søknad om permisjon er herved innvilget.

Definisjoner er ei undergruppe av kvalifiseringer. Definisjoner sier ikke noe om virkeligheten, men fastsetter hva et ord skal brukes om i gitte situasjoner eller kontekster. Vi kan finne definisjoner i for eksempel offisielle dokumenter, vitenskapelige rapporter og lærebøker (Svennevig, 2020).

I en pragmatisk analyse er det nyttig å si noe om hvilke språkhandlinger som brukes, og hvordan de påvirker samtalen. Valg av språkhandlinger i en samtale kan si oss noe om for eksempel relasjonen, tonen og maktforholdet mellom deltakerne, hva de ønsker å oppnå, og hvilken reaksjon eller hvilket resultat de forventer. Vi kan også se på hva det gjør med samtalen dersom deltakerne bruker språkhandlinger som ikke er forventet, eller som vi tenker ikke passer til kommunikasjonssituasjonen.

Svendsen, L. F. H. (2018, 20. februar). Talehandling. I Store norske leksikon. https://snl.no/talehandling

Svennevig, J. (2020). Språklig samhandling. Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Cappelen Damm Akademisk.