Hvordan påvirker det kommunikasjonen at vi ikke vet hvem som ser det vi legger ut på nett, og at det vi legger ut av tekst og bilder på digitale medier, blir søkbart når noen googler deg, og kan komme på avveie?
For å kunne svare på disse spørsmålene må vi forstå hvordan de ulike digitale kanalene er med på å forme kommunikasjonen.
Tenk over / diskuter
Ungdom oppgir at de foretrekker å diskutere politiske spørsmål ansikt til ansikt framfor i sosiale medier (Aagre & Dizdarrevic, 2020). Hvorfor er det slik, tror du?
Uklar situasjonskontekst
Vi tolker ofte meldinger ut fra hvilken situasjon de oppstår i, men denne situasjonskonteksten kan være mer uklar når vi kommuniserer digitalt enn når vi er fysisk til stede i en situasjon. Din forståelse av situasjonen er en viktig del av situasjonskonteksten for kommunikasjon. Det foregår hele tida en forhandling om mening for å forstå og definere de nye kommunikasjonssituasjonene i digitale kanaler.
Hvordan forstår du situasjonen?
Forstår du for eksempel en Teams-melding fra læreren om at fraværsgrensa er nådd, som like forpliktende som et brev i postkassa, eller kan du ignorere den? Hvilke ulike forståelser av kommunikasjonssituasjonen gjør at mange elever og studenter ikke har på kameraet ved digital undervisning, mens de fleste voksne lar kameraet være på i videomøter? Det er mange faktorer som bidrar til å skape situasjonskonteksten: roller og relasjoner mellom deltakerne og sosiale faktorer som alder, kjønn og status.
Hevnporno eller digitale seksuelle overgrep?
Et annet eksempel på at det foregår en forhandling om hvordan vi skal forstå kommunikasjon på digitale plattformer, er at det å dele nakenbilder av tidligere partnere uten deres samtykke, lenge ble kalt "hevnporno". Denne beskrivelsen stemmer dårlig, og en omdefinering kan rette søkelys på hva praksisen egentlig handler om (Lindberg, 2018). Kripos kaller nå nakenbilder som blir delt ufrivillig, "digitale seksuelle krenkelser". Les mer om dette i NRK-artikkelen om hvorfor Kripos ønsker slutt på bruken av begrepet "hevnporno".
Tenk over / diskuter
Hvilke konvensjoner for kommunikasjon gjelder når du kommenterer andres innlegg på Instagram?
Hvordan forstår du praksisen med å sende "dick-pics"? Er det et overgrep, en grei måte å sjekke på eller bør det forstås som humor?
Særtrekk ved kommunikasjonen på nett
For å forstå hva som skiller kommunikasjon på nettet fra andre typer kommunikasjon, kan det være nyttig å se på hva som er spesielle egenskaper ved digitale, nettbaserte kanaler. Slike egenskaper som skaper begrensninger og muligheter for kommunikasjon, kan vi også kalle teknologiske affordanser.
Medieforsker Dana Boyd peker på disse affordansene for å forklare hva som særpreger kommunikasjonen online: at innhold på nett er søkbart, at det ikke lett forsvinner, at andre kan kopiere og ta kontrollen over innholdet, og at innholdet har potensial for å nå enormt mange mottakere (2011).
Disse egenskapene ved kanalene gjør noe med kommunikasjonssituasjonen i digitale medier:
Det første er at vi har et usynlig publikum, noe som gjør kommunikasjon vanskelig. Vanligvis er vi vant til å tilpasse det vi sier, til den vi snakker til, og hva de kan forstå, og til konteksten og de rammene den setter for hva som er sosialt akseptabelt. Vi må derfor lage oss innbilte mottakere for å vurdere om det vi legger ut, er relevant, passende eller interessant (Boyd, 2011).
Det at publikum er usynlig, fører til en kollaps av kontekst. Vi vet ikke hvem vi snakker til, og vi må anta at et budskap kan nå venner, foreldre, lærere og framtidige arbeidsgivere og dermed vil bli tolket i veldig mange ulike kontekster.
Den siste dynamikken ved kommunikasjon på nett er at skillet mellom det private og offentlige blir utydelig (Boyd, 2011). Et budskap som er ment å være privat, kan fort blir offentlig, og omvendt.
Tenk over / diskuter
Hvordan kan du avgrense kommunikasjonen på nett til å være privat?
Hvordan tilpasser du kommunikasjonen din på åpne og lukkede profiler på sosiale medier?
Kilder
Boyd, D. (2011). Social network sites as networked publics: Affordances, dynamics and implications. I Z. Papacharissi (Red.), A Networked Self: Identity, Community, and Culture on Social Network Sites (s. 39–58). Routledge.
Lindberg, M. H. (2018). Hevnporno som et kjønnsbasert fenomen – og hvordan begrepet hevnporno brukes i norsk presse i perioden 2013–2017. [Masteroppgave]. Universitetet i Oslo. https://www.duo.uio.no/handle/10852/67264
Aagre, A. & Dizdarevic, N. (2020). Hvorfor er norsk ungdom tause om politikk på sosiale medier? Forskersonen. https://forskersonen.no/barn-og-ungdom-kronikk-meninger/hvorfor-er-norsk-ungdom-tause-om-politikk-pa-sosiale-medier/1736489