Hopp til innhold
Fagartikkel

Kommunikasjonsteknologi og relasjoner

Teknologien har blitt en integrert del av hverdagslivet for de fleste av oss. Hvordan påvirker kommunikasjonsteknologien relasjoner mellom mennesker?
Video: Klipp og Lim / CC BY-SA 4.0

Tenk over / diskuter

Hva tenker du om denne påstanden fra filmen? "Telefonen gjør oss mer sosiale og mer usosiale."

Utforsk

Tell antall avbrytelser fra kommunikasjonsteknologi i form av varsler og meldinger mens du leser denne fagartikkelen.

Hvordan påvirker kommunikasjonsteknologi relasjoner?

De fleste av oss har med smarttelefonen overalt, fra vekkerklokke-appen vekker oss om morgenen, til den siste sjekken av meldinger, nyheter eller sosiale medier før vi sovner. Hvordan påvirker dette relasjonene vi har med andre mennesker?

Mer kontakt, mindre kvalitet?

Moderne kommunikasjonsteknologi, som smarttelefoner, pc-er og smartklokker, gjør det veldig mye lettere å holde kontakt med andre mennesker. Men er kvaliteten på denne kontakten like god som når vi møtes ansikt til ansikt?

Vi har kanskje mange flere relasjoner nå enn før i tida, da vi stort sett hadde tilgang til menneskene som var fysiske nære. I dag kan vi ha sosiale nettverk med hundrevis av mennesker, men da sier det seg selv at vi ikke kan ha like dype relasjoner med alle. Vi kan si at vi har flere, men grunnere relasjoner.

Fyller menneskelige behov

Tillit og samarbeid er helt grunnleggende i menneskelige relasjoner. Vi skaper tillit ved selvutlevering (Aalen, 2022) og ved å gi og få respons på det vi deler om oss selv. Digital teknologi har gitt oss nye muligheter til å dele og gi respons.

Sosiale medier som Facebook og Instagram er designet for å appellere til det menneskelige behovet for tilknytning. De gir oss mange verktøy for selvrepresentasjon og deling og muligheten til å gi og motta respons i form av likes og kommentarer, noe som påvirker belønningssenteret i hjernen vår. Dette har ført til at mange bruker svært mye tid på sosiale medier, mens de gir mindre oppmerksomhet til menneskene som er fysisk til stede.

Vil du lære mer om selvutlevering?

Begrepet selvutlevering (self-disclosure på engelsk) er veldig viktig når vi skal forstå hvordan vi danner vennskap og tilknytning til andre (Laurencau et al., 1998).

Det er ulike nivåer for selvutlevering. Det å dele fakta om deg selv, som hvor du bor eller hva slags fritidsaktiviteter du driver med, sier noe om hvem du er, men det går ikke i dybden. Selvutlevering på et dypere nivå gjør deg mer sårbar, fordi du deler følelser og mer personlige sider ved deg selv.

Når du deler noe personlig, kan de du deler det med, vise at de aksepterer og anerkjenner deg som menneske ved å gi en positiv og medfølende respons til deg. Da er det sannsynlig at du vil tørre å åpne deg mer i framtida også.

Hvis responsen til den andre er mer likegyldig, oppmuntrer det ikke til mer personlig selvutlevering, og relasjonen går tilbake til et mer overfladisk nivå igjen.

Når to fremmede møtes, pleier de å tilpasse seg hverandre med hvor mye og på hvilket nivå de utleverer seg selv. Hvis du deler noe på et litt dypere nivå, vil den andre også gjøre det, og det øker sjansen for at møtet utvikler seg til et vennskap.

Sosiale normer styrer ofte hvor mye eller lite som er riktig å dele, og forskere har sett at i et møte mellom fremmede oppfattes det som mest riktig å dele på et middels dypt nivå. Å utlevere altfor personlige detaljer om seg selv til en fremmed vil i fleste tilfeller bli sett på som upassende.

Sosiale medier er som skapt for selvutlevering og burde hjelpe oss med å skape og styrke vennskapsbånd, men det ser ikke ut til at denne positive effekten er så sterk. Luo og Hancock (2019) peker på flere faktorer som spiller inn her.

  • Hvis det personlige du deler, er negativt, er sjansen for at andre gir deg støttende respons, mindre på sosiale medier. Da føler du deg heller mer isolert.

  • Mye av selvutleveringen på sosiale medier er selvpresentasjon, en framstilling av oss selv der vi kontrollerer hvilket inntrykk andre skal ha av oss. Positiv respons på en slik ikke-autentisk selvutlevering gir ikke samme positive følelser som når det du deler, er autentisk.

Tenk over / diskuter

Hvor går grensen mellom å dele for mye og for lite på sosiale medier?

Hvordan påvirker det den sosiale samhandlingen i klassen din at dere har mobiltelefoner tilgjengelig?

Forstyrrende teknologi

Begrepet technoference, eller teknoferens på norsk, beskriver alle avbrytelsene i interaksjon og samhandling som vi opplever på grunn av digital og bærbar kommunikasjonsteknologi. Ordet er satt sammen av det engelske ordet for teknologi og interference, som betyr avbrytelser eller forstyrrelser. Dette handler altså om at teknologien avbryter samhandlingen vi har med andre.

Stadige avbrytelser fra kommunikasjonsteknologi kan påvirke relasjoner på mange måter. Forskere har for eksempel observert at barn blir mer utagerende når foreldrene stadig må sjekke meldinger på ulike dingser. Samtidig så de også at foreldre med mer utagerende barn, brukte mer tid på å sjekke mobilen, for å avreagere og slippe litt unna foreldrepliktene (McDaniel & Radesky, 2018). Voksne som stadig vekk trekkes til kommunikasjonsteknologi, får med seg mindre av barnas mentale tilstand, og de vet derfor mindre om hvordan de skal gi støtte når barna trenger det.

Når skjermtid erstatter fysisk samhandling, er generelt en konsekvens at man ikke leser ikke-verbale tegn i sosial samhandling. I eksperimenter har man sett at med skjermfrie perioder har denne evnen tatt seg raskt opp igjen hos forsøkspersoner.

Tenk over / diskuter

Er det situasjoner der du bruker kommunikasjonsteknologi for å unngå ubehagelige sosiale situasjoner i de fysiske omgivelsene dine?

Mistillit

En annen side ved kommunikasjonsteknologien er at den kan skape mistillit mellom mennesker. Kameraer og delingsmuligheter gjør at vi kan føle oss overvåket av hverandre. Vi blir kanskje ekstra selvkritiske til hva vi sier og gjør på nett, fordi vi er redde for at noen skal dømme oss. Mange unge rapporterer at de ikke vil dusje etter kroppsøvingstimene, fordi de er redde for at noen skal filme dem og legge ut bildene.

Når du kommuniserer via teknologiske plattformer, kan du ikke alltid vite om responsen du får, er ærlig i like stor grad som når du kommuniserer ansikt til ansikt. Vi kan ubevisst skille mellom ekte og falske smil på grunnlag av hvilke ansiktsmuskler som er i bruk, men når du gir respons ved hjelp av hjerter eller andre emojis, er det umulig å vite om de er ekte eller falske.

En annen kilde til mistillit er at vi kan oppfatte hverandre som lite autentiske når vi kommuniserer digitalt. Når vi har fysiske møter, kan vi ikke alltid kontrollere inntrykkene andre får av oss. De står fritt til å observere oss og får øye på detaljer som slitte sko, svettelukt, valker og uren hud. På sosiale medier har vi derimot full kontroll over hvordan vi vil framstå for hverandre. Vi velger vinkling og hvilke deler av oss selv vi vil vise fram. I tillegg har vi tilgang til redigeringsverktøy som fjerner uønskede inntrykk.

Tenk over / diskuter

Kjenner du deg igjen i noen av beskrivelsene av hvordan kommunikasjonsteknologi påvirker relasjonene våre?

Hva skal til for at du skal oppfatte folk du møter via digitale kanaler, som autentiske?

Og til slutt: Hvor mange avbrytelser fra kommunikasjonsteknologi har du fått siden du begynte å lese denne artikkelen?

Kilder

Aalen, I. [@idaaa]. (2022, 10. februar). Tror vi landa på selvutlevering i Sosiale medier-boka! Eller hva tror du @HoemIversen? [Tvitring]. Twitter. https://twitter.com/idaaa/status/1491673782939013123?s=20&t=AnO4iFqln8ZDveKes7F2mA

Luo, M. &Hancock, J. (2019, 3. november). Self-disclosure and psychological well-being in social media. Current Opinion in Psychology. 31, 110–115. https://sml.stanford.edu/publications/2019/self-disclosure-and-psychological-well-being-social-media

Laurencau, J., Barrett, L. F., & Pietromonaco, P. R. (1998). Intimacy as an interpersonal process: The importance of self-disclosure, partner disclosure, and perceived partner responsiveness in interpersonal exchanges. Journal of Personality and Social Psychology, 74, 1238–1251.

McDaniel, B. T. & Radesky, J. S. (2018). Technoference: Longitudinal associations between parent technology use, parenting stress, and child behavior problems. Pediatr Res. 84, 210–218. https://doi.org/10.1038/s41390-018-0052-6

Sbarra, D. A., Briskin, J. L. & Slatcher, R. B. (2019). Smartphones and Close Relationships: The Case for an Evolutionary Mismatch. Perspectives on Psychological Science, 14(4), 596–618. https://doi.org/10.1177/1745691619826535

Snarby, A. (2021, 8. desember). Derfor dropper barn og unge dusjen etter gym. KK. https://www.kk.no/mamma/derfor-dropper-barn-og-unge-dusjen-etter-gym/74847513