Hopp til innhold

Fagstoff

Norge sine og mine klimagassutslipp

Hvordan regner vi ut Norges klimagassutslipp, og hva inkluderes i klimaregnskapet? Og hvordan kan jeg finne ut hva mitt klimagassutslipp er?
Shopping i nettbutikk på en mobiltelefon. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Territorielle utslipp

Når vi snakker om Norges klimagassutslipp, sikter vi som regel til territorielle utslipp. Det vil si utslipp som skjer i Norge. Når vi produserer olje og gass, fører selve produksjonen til utslipp av klimagasser. Faktisk er denne produksjonen vår største kilde til utslipp av klimagasser. Likevel er utslippene som er knyttet til produksjonen, bare småtterier sammenliknet med utslippene fra når oljen og gassen forbrennes for å lage energi. Siden vi ikke bruker vår egen olje og gass, men selger den til utlandet, regnes ikke disse utslippene inn blant Norges klimagassutslipp.

CO2-ekvivalenter

For å få med flere klimagasser enn bare CO2 blir det nå ofte oppgitt CO2-ekvivalenter (CO2e) i klimaregnskap. Andre klimagasser virker over kortere eller lengre tid og har enten større eller mindre effekt per enhet sammenliknet med CO2. Derfor blir disse klimagassene regnet om til tilsvarende verdier som CO2 og kalla for CO2-ekvivalenter. På den måten får vi ett enkelt mål på klimagassutslipp, hvor flere klimagasser enn bare CO2 er regnet inn.

Territorielle utslipp er en utregningsmåte for utslipp, som verdens ledere har gått sammen om å lage. Dette er en nyttig måte å regne på, for det gjør at vi enkelt kan sammenlikne lands utslipp og følge utviklingen i ulike land. I tillegg er det de territorielle utslippene det er enklest å gjøre noe med for det enkelte land. Ulempen med å bare tenke på de territorielle utslippene er at det nødvendigvis ikke er de utslippene du og jeg kan gjøre så mye med. I tillegg er det ikke alle utslipp som regnes med når vi regner på denne måten. Internasjonal flytrafikk og internasjonal sjøfart regnes for eksempel ikke inn i noen land sine territorielle utslipp.

Tenk etter:

Hvis målet er å få ned klimagassutslippene i verden, hvilke fordeler ser du ved å bruke territorielle utslipp som en standard måte å regne på?

Finnes det noen utfordringer knyttet til denne måten å regne utslipp på?

Klimafotavtrykk – mitt og ditt utslipp

En annen måte å måle utslipp på er å se på utslippene knyttet til forbruket vårt. Dette kalles forbruksbaserte utslipp eller klimafotavtrykket vårt. I denne utregningen vil flyreisene våre til utlandet telle inn. Det vil også produksjonen av den T-skjorten du kjøpte på nettet, som ble produsert i Bangladesh. Og den nye mobiltelefonen du kjøpte, som har vært innom veldig mange land gjennom produksjonskjeden.

Hva er nordmenns klimafotavtrykk?

Klimafotavtrykk kan vi også finne statistikk for. Da finner vi oftest gjennomsnittet i et land. Vi har ingen egen offentlig statistikk for klimafotavtrykket for Norge og nordmenn i dag. Derfor må vi basere oss på større internasjonale rapporter for å komme fram til dette.

Men det er gjort undersøkelser av norske husholdningers klimafotavtrykk for enkeltår. Med utgangspunkt i tall fra 2017 laget Steen-Olsen mfl. i 2021 en rapport for Framtiden i våre hender om nordmenns klimafotavtrykk. Denne viser at nordmenn har et klimafotavtrykk på 11,1 tonn CO2-ekvivalenter i gjennomsnitt. I figuren under ser du fordelinga av disse utslippene i ulike kategorier. Det er viktig å merke seg at de rikeste ti prosentene har omtrent det dobbelte av dette, mens de fattigste ti prosentene har omtrent halvparten. Du kan trykke på de ulike kategoriene i figuren for å se nærmere på fordelinga innenfor hver kategori.

De største utslippene kommer fra offentlig sektor. Disse utslippene er blant annet knyttet til barnehager, skoler, helsetjenester, vei og annen infrastruktur. Det er ikke så mye vi som enkeltpersoner kan gjøre direkte med disse utslippene, for ofte handler det om politiske beslutninger. Derimot er det mye vi som enkeltpersoner kan gjøre i de andre kategoriene for å få ned klimafotavtrykket vårt.

Hva er mitt klimafotavtrykk?

Hvis du vil se nærmere på ditt personlige klimafotavtrykk, finnes det ulike måter å undersøke dette på. Det finnes ingen metode som er helt perfekt, og det er vanskelig å bestemme hva som skal telles med i regnskapet og ikke. Men det finnes noen klimakalkulatorer der du kan legge inn litt informasjon om deg selv og få et ganske godt overslag på hva klimagassutslippet ditt er. Disse kalkulatorene kan være gode verktøy å bruke om du ønsker å gjøre endringer i vanene dine for å få ned klimafotavtrykket ditt.

Under finner du tre ulike kalkulatorer du kan bruke for å finne klimafotavtrykket ditt. Slike kalkulatorer har sine begrensninger, men de gir en god pekepinn. Og hvis du bruker den samme kalkulatoren over tid, kan du se effekten av de endringene du eventuelt gjennomfører.

Forskjellen på økologisk fotavtrykk og klimafotavtrykk

De to begrepene økologisk fotavtrykk og klimafotavtrykk brukes litt om hverandre. De henger sammen, men måler egentlig ulike ting. Det økologiske fotavtrykket ditt handler om hvor store naturressurser forbruket ditt krever. Det er knyttet til natur og miljø, og ikke til klima. Det økologiske fotavtrykket oppgis derfor vanligvis i hvor stort landområde med natur forbruket ditt krever. Klimafotavtrykket handler også om oss som individer, men handler altså om hvor store klimagassutslipp forbruket vårt fører til.

Hvilken måte å måle utslipp på er mest rettferdig?

For Norge sin del er territorielle utslipp en gunstig måte å måle på, for forbruksvarene vi importerer, har størst utslipp under produksjonen. Disse utslippene vil da regnes i vertslandets klimaregnskap, og ikke i vårt. Vår største eksportvare, olje og gass, har derimot klart størst utslipp under bruk og ikke under produksjon. For de fleste andre industriland er det likt som for Norge, mens for utviklingsland er det gjerne motsatt. Varene de eksporterer, har størst utslipp under produksjonen, som skjer i landet. Og varene de importerer, som for eksempel olje og gass, har størst utslipp ved bruk, som også skjer i landet.

Tenk etter:

Hvilken måte å måle utslipp på synes du er mest rettferdig av territorielle utslipp og klimafotavtrykk? Hvorfor?

Kan begge disse måtene å måle utslipp på være nyttige?

Kilder

Horne, T. (2020). Den store klimaguiden: Håndbok i gode klimavalg. Forlaget Press.

Kristiansen, T. (2021, 27. januar). Dette er utslippene fra nordmenns forbruk. Framtiden i våre hender. https://www.framtiden.no/202101277681/aktuelt/forbruk/dette-er-utslippene-fra-nordmenns-forbruk.html

Miljødirektoratet. (2021, 3. november). Norske utslipp og opptak av klimagasser. Miljøstatus. https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/norske-utslipp-av-klimagasser/

Olerud, K. & Lahn, B. (2021, 1. november). Klimagassutslipp. I Store norske leksikon. https://snl.no/klimagassutslipp

Ritchie, H. (2019, 7. oktober). How do CO2 emissions compare when we adjust for trade? Our world in data. https://ourworldindata.org/consumption-based-co2

Øvrebø, O. A. (2021, 10. november). Utslippsfordelingen. Energi og klima. https://energiogklima.no/klimavakten/utslipp-per-innbygger/

CC BY-SASkrevet av Hans Græsli.
Sist faglig oppdatert 20.01.2022

Læringsressurser

Forbruk