Hvordan har kolonialismen preget Norge? Landet var jo lenge en koloni under Danmark. Det ene skriftspråket i Norge i dag er en konsekvens av denne maktrelasjonen, siden bokmål er ei videreutvikling av den danske kolonimaktas skriftspråk. Også talemålet ble påvirket av det danske språket, men det er ikke mange som vil si at maktrelasjonen mellom Norge og Danmark fortsatt har negative konsekvenser for Norge.
Å sette det samiske på kartet
Det postkolonialistiske perspektivet er mer aktuelt som verktøy for å utforske forholdet mellom Norge og det samiske (Høglund, 2018). Et tema i dagens debatt er hvor lite synlige de samiske kulturene i de nordiske landene er, som et resultat av de maktovergrepene som nasjonalstatene gjorde mot de samiske urfolkene. Fornorskningspolitikken er et eksempel på dette.
Det foregår fortsatt en kamp for å synliggjøre det samiske perspektivet i nordiske land, og kunst har vært et viktig virkemiddel. Et eksempel på dette er den samiske kunstneren Hans Ragnar Mathiesen. Han har gjort usynliggjøringen av samene tydelig ved å lage et eget kart over hele Sápmi, som er uten landegrenser og bare har samiske stedsnavn.
Utforsk
Du kan se kartene til Hans Ragnar Mathiesen på Nasjonalmuseets nettsider. Hvordan opplever du det å se landet uten norske stedsnavn?
Ser du et postkolonialistisk perspektiv i bildene som ligger på Instagram-kontoen til de samiske kunstaktivistene Suophanterror?
Norske polfarere og koloniseringa av Grønland
Det postkolonialistiske perspektivet har også blitt brukt på hvordan norske oppdagelsesreisende i Arktis beskrev inuittene som allerede bodde i landområder de "oppdaget". I boken Blandt Nordpolens naboer skinner det gjennom at Eivind Astrup hadde respekt for inuittenes evne til å overleve i det tøffe klimaet på Grønland, men beskrivelsene hans speiler også samtidens menneskesyn basert på forestillinger om rase, der hvithet plasserer deg på toppen av rangstigen: "Vilde at se til, skiddenfærdige og langt fra vakre fremviste disse mennesker uvillkaarligt billedet av tilsynelatende meget lavststaaende individer" (Astrup, 1895, s. 64).
Inuitter har bodd på Grønland siden omkring 2500 f.Kr. Grønland hadde også ei norrøn bosetting fra cirka 900 e.Kr. og var lenge norsk skatteområde. Grønland ble en del av Norge i 1261, og øya ble så en dansk koloni da Danmark tok over Norge i 1380, og den forble dansk til 1953. Den siste norrøne bosettinga forsvant rundt år 1500, men senere på 1500-tallet kom det flere ekspedisjoner med oppdagelsesreisende fra Norge og andre land. Den norske misjonæren Hans Egede dro til Grønland i 1721, og han drev med både misjonering og handel. Danmark-Norge tvang inuittene til å bo mer sentralisert langs kysten slik at handel og misjonering ble mer effektivt, og inuittene måtte endre levemåte og kultur.
I nyere tid har vi hørt vitnesbyrd om hvordan danske-norske styresmakter tok barna fra inuitter og sendte dem til Danmark for å gi dem en mulighet til å bli "siviliserte". Louise Fontain sier dette om hvilke konsekvenser dette har hatt for inuittene på Grønland:
I dag vet jeg, at sentraliseringen som de danske styresmakter har gjort på Grønland, har ført til at mange bærer på overgrepshistorier, mange andre har mistet identiteten og blitt rotløse.
(Fontain i Heide, u. å.)
Koloniseringa i dette tilfellet handler altså ikke så mye om retten til et landområde, men om det å se på andre kulturer som underlegne og derfor gripe inn i både familieliv og lokalsamfunn for å forme dem etter et vestlig syn på hva som er sivilisert.
Tenk over / diskuter
Hva kan postkolonialismen som perspektiv bidra med når det gjelder norsk litteratur?
Kilder
Astrup, E. (1895). Blandt Nordpolens naboer. Aschehoug.
Heide, B. (u. å.) Sterke historier: Om bortsendelse av barn fra Grønland til Danmark. Digitalmuseum. https://digitaltmuseum.no/011085441542/sterke-historier-om-bortsendelse-av-barn-fra-gronland-
Hovden, H. (2021, 23. april) – Skal ein ta Hamsun på alvor, må ein også ta rasismen hans på alvor. Morgenbladet. https://www.morgenbladet.no/boker/aktuelt/2021/04/23/skal-ein-ta-hamsun-pa-alvor-ma-ein-ogsa-ta-rasismen-hans-pa-alvor/
Høglund, J. (2017). Trollens hämnd. Norsk (post) kolonial gotik. Edda, (104)2, 115–129. https://doi.org/10.18261/issn.1500-1989-2017-02-03
Knudsen, O. F., Hansen, K. F., Ryste, M. E., Hovde, K.-O., Steen, T. & Greve, T. (2021, 10. juni). Kolonialisme. I Store norske leksikon. https://snl.no/kolonialisme
Thuesen, N. P., Pihl, R. & Giverholt, H. (2021, 28. april). Grønland. I Store norske leksikon. https://snl.no/Grønland
Vold, T. (2019). Å lese verden. Fra imperieblikk og postkolonialisme til verdenslitteratur og økokritikk. Universitetsforlaget.
Weihe, H.-J. W. (2020, 20. oktober). Hans Egede. I Store norske leksikon. https://snl.no/Hans_Egede