Hopp til innhold

Fagstoff

Menneskeverd ved livets begynnelse

Ny teknologi er med og påvirke grunnleggende spørsmål om menneskeverdet ved livets begynnelse. De etiske debattene om abort, fosterdiagnostikk, assistert befruktning og genredigering er på ulike måter formet av den teknologiske utviklingen.

Embryo i fosterhinne. Vi kan også se navlestrengen og morkake. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Abort

Den teknologiske utviklingen gir oss stadig større kunnskap om fosterets arvestoff og utvikling. Dette er med på å påvirke debatten om abort og fosterets menneskeverd. Et sentralt spørsmål i abortdebatten er når et foster kan regnes som et menneske med et eget menneskeverd. Noen mener at fosteret får menneskeverd ved unnfangelsen, noen mener det skjer i løpet av svangerskapet, mens andre mener at fosteret ikke får fullt menneskeverd før selve fødselen.

I Norge har alle kvinner rett til å ta abort fram til uke 12 i svangerskapet. Etter det må du ha en spesiell tillatelse fra en abortnemd. Desto lenger ut i svangerskapet du er, jo vanskeligere er det å få en slik tillatelse. Ifølge loven kan du ikke få tillatelse til abort hvis fosteret vil ha muligheter til å overleve utenfor mors liv. I framtida vil ny teknologi kanskje gjøre det mulig for yngre og yngre fostre å overleve utenfor mors liv. Dette vil igjen kunne påvirke debatten om hvor langt ut i svangerskapet det skal være lov til å utføre en abort.

Flere religiøse ledere og grupper har engasjert seg i kampen mot abort. Det kan skape et inntrykk av at religioner generelt er mot abort. I virkeligheten er det et mangfold av ulike syn på abort innenfor ulike trossamfunn. Historisk har det for eksempel vært ulike syn på når et foster skal regnes som et menneske med sjel innenfor både kristendommen og islam. Generelt har kristne trossamfunn et restriktivt syn på abort. Den katolske kirken er for eksempel mot abort, mens Den norske kirken har et mer nyansert syn. Kirkerådet hevder på den ene siden at fosteret har menneskeverd og krav på beskyttelse fra unnfangelsen. På den andre siden skriver de at:

Et samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten slik adgang. Det forhindrer illegale aborter, og fremmer helse, sikkerhet og trygghet for kvinner.

I islam er det vanlig å tro at fosteret får sjel 120 dager etter unnfangelsen. Noen trossamfunn i islam aksepterer derfor abort før det er gått 120 dager, men det finnes også mer restriktive holdninger. I flere hinduistiske og buddhistiske skrifter blir abort fordømt. Det regnes blant som brudd på prinsippet om ikke-vold, ahimsa. Samtidig finnes det flere ulike tolkninger og praksiser innenfor hinduistiske og buddhistiske trossamfunn i dag, hvor abort ofte er vanlig. I India er for eksempel abort lovlig, og flere hinduer tolker de hellige skriftene mer som forslag og veiledning heller en forskrifter og absolutte regler.

 Portrettbilde av en kvinne med en T-shorte der det står "Utdrydningstruet". Foto
Åpne bilde i et nytt vindu

Fosterdiagnostikk

Moderne teknikker for fosterdiagnostikk har også skapt nye muligheter og utfordringer. Fosterdiagnostikk er ulike teknikker for å kartlegge fosterets helsetilstand og genetiske egenskaper ved hjelp av ultralyd, morkakeprøver eller fostervannsprøve. Forsvarere av denne typen tester hevder de kan gi foreldrene økt kunnskap, frihet og trygghet, mens kritikerne har hevdet at det vil kunne føre til et samfunn der vi velger vekk alle fostre som ikke er perfekte.

Sorteringssamfunn?

Det har vært en stor debatt rundt om alle kvinner skal få tilbud om fosterdiagnostikk. Kritikerne har hevdet at kartleggingen av fosterets helsetilstand vil føre til et sorteringssamfunn, der alle fostre med funksjonsnedsettelser, som for eksempel Downs syndrom, vil bli valgt vekk. Det vil også kunne bidra til at mennesker med Downs blir stigmatiserte, og at folk med funksjonsnedsettelser blir rangert under funksjonsfriske.

Tilhengere av fosterdiagnostikk har derimot hevdet at begrepet "sorteringssamfunn" er et misvisende og negativt ladet ord som ikke beskriver hva fosterdiagnostikk egentlig handler om. De hevder at mange som velger å abortere fostre med arvelige sykdommer, gjør det fordi de frykter at omsorgen for barnet vil bli en for stor påkjenning, ikke fordi de er tilhengere av et "sorteringssamfunn".

Synet på fosterdiagnostikk er i flere trossamfunn knyttet til muligheten for å ta abort. Den katolske kirken er for eksempel positive til fosterdiagnostikk som ikke medfører noen fare for fosteret. Det kan gi foreldre trygghet og leger mulighet til å forberede nødvendig medisinsk behandling. Den katolske kirken er derimot helt imot fosterdiagnostikk som knyttes til abort. De ønsker ikke at fosterdiagnostikk skal lede til at fostre med arvelige sykdommer blir aborterte.

Fosterdiagnostikk kan også få uheldige konsekvenser som i større grad er knyttet til kultur enn religion. I India er det et stort problem at fosterdiagnostikk leder til at flere millioner jentefostre blir abortert. Dette skyldes blant annet at tradisjoner favoriserer sønner – de eldre er avhengige av at sønnen tar seg av dem i alderdommen. I tillegg slipper de å betale medgift for datteren.

Kvinne peker på skjerm som viser befrukta eggcelle. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Assistert befruktning

Assistert befruktning er metoder for befruktning som skjer utenfor kroppen eller ved inseminasjon. Det er en måte å hjelpe ufrivllig barnløse til å få barn på, og i Norge blir cirka 5 prosent av alle barn til ved kunstig befruktning.

En form for assistert befruktning som har skapt mye debatt, er surrogati. Surrogati er når en kvinne blir gravid og føder et barn for andre. I Norge er surrogati ulovlig, mens det er lovlig USA og flere andre land. I en undersøkelse i 2017 svarte 54 prosent av nordmenn at de var positive til surrogati.

Motstandere av surrogati har blant annet hevdet at surrogati ikke respekterer menneskeverdet, noe som skyldes at surrogatmoren blir behandlet som et middel og ikke et mål i seg selv. Det legger også til rette for at rike mennesker kan utnytte fattige kvinner. Tilhengere hevder tvert i mot at surrogati kan fremme menneskverdet. Det gir både surrogatmoren frihet til å bestemme over egen kropp og de barnløse muligheten og friheten til å få barn.

I flere trossamfunn er hensynet til embryoet viktig i diskusjonen om assistert befruktning. Den katolske og ortodokse kirken er for eksempel restriktive til bruk av assistert befrukning fordi det kan skade eller ødelegge embryoer, som de mener har krav på beskyttelse. I flere kristne, jødiske og islamske trossamfunn er også hensynet til ekteskapet en viktig begrensning når det gjelder assistert befruktning. Surrogati eller å bruke sæd eller egg fra en annen part blir tolket som utroskap og ekteskapsbrudd og derfor forbudt. Dette synet finner vi også igjen blant enkelte hinduer, samtidig som mange hinduistiske trossamfunn er positive til assistert befruktning. I hinduistiske skrifter finner vi eksempler på bruk av surrogatfedre og andre magiske måter å bli gravide på. I India er surrogati lovlig, men i 2015 forbød India surrogati for utlendinger for å bekjempe økningen i kommersiell surrogati.

Genredigering

Genredigering gjør det mulig å endre gener som finnes i mennesker og andre organismer. I 2012 utviklet genforskere en ny og enklere måte å redigere gener på som heter CRISPR (Clustered Regularly Interspaced Short Palendromic Repeats). Denne teknologien gjør det blant annet mulig å endre eller skru av gener som kan forårsake sykdommer hos planter, dyr eller mennesker.

I Norge er det lov å forske på og gjøre endringer i befruktede egg fra mennesker, men disse befruktede eggene må ødelegges innen 14 dager. De kan heller ikke settes inn i kvinnens livmor. Det er også forbudt i Norge å gjøre genetiske endringer som kan gå i arv til neste generasjon.

Genredigering gjør det mulig å endre arvematerialet til framtidige generasjoner. For noen representerer denne utviklingen en trussel mot menneskeverdet. Siden mennesket har en ubetinget verdi, er det problematisk å endre på de grunnleggende egenskapene våre. For andre representerer denne utviklingen en måte å styrke menneskeverdet på ved å fjerne unødvendige sykdommer og lidelse.

Flere trossamfunn er positive til genredigering fordi det kan kurere arvelige sykdommer. Flere islamske samfunn er for eksempel positive til genredigering fordi mennesker ifølge Koranen har en plikt til å kurere sykdommer. Samtidig er mange muslimer opptatt av at vi ikke skal overtre Guds grenser. Det er Gud som har bestemt menneskets egenskaper gjennom skapelsen, og mennesket må derfor respektere disse grensene. Denne tankegangen finner vi igjen i mange kristne og jødiske trossamfunn. De er også skeptiske til å bruke genredigering til å forbedre menneskelige egenskaper.

Kilder

Bioteknologinemnda. (2022, januar). Surrogati. https://www.bioteknologiradet.no/filarkiv/2011/03/2011_03_23_surrogati.pdf

Den katolske kirke. (2019). En samtale om livets begynnelse. https://www.katolsk.no/tro/tema/etikk/artikler/en-samtale-om-livets-begynnelse.pdf

Den norske kirke. (2019, 25. mars). Høring – Forslag til endringer i abortloven – Fosterreduksjon. https://www.regjeringen.no/contentassets/f7a3c64668444bc88b0c6c9ba90c7dfd/den-norske-kirker-a.pdf?uid=Den_norske_kirke

Gran, E. (2018, 12 februar) Nei, motstanden mot surrogati handler ikke om "yuck"-faktoren. Fri Tanke. https://fritanke.no/nyheter/nei-motstanden-mot-surrogati-handler-ikke-om-yuck-faktoren/19.10726

Helsedirektoratet (2019, 20. desember). § 18. Fosterets levedyktighet. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/abort-svangerskapsavbrudd-veileder-til-forskrift/fritak-av-samvittighetsgrunner/-18.fosterets-levedyktighet

Jacobsen, K.A. (red.). (2010). Bioetikk i verdensreligionene. Religion, medisin og teknologisk endring. Abstrakt forlag.

Magelsen, M. (2013). Menneskeverd i klinik og politikk. Lunde Forlag.

Nesheim, B.I. (2021, 21 februar). Abort. I Store Norske Leksikon. https://sml.snl.no/abort

Tjernshaugen, K. & Dommerud, T. (2017, 14. februar). Meningsmåling: Flertall vil tillate å få barn ved hjelp av surrogatmor i Norge. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/xBGop/meningsmaaling-flertall-vil-tillate-aa-faa-barn-ved-hjelp-av-surrogatmor-i-norge



CC BY-SASkrevet av Karl Henrik Aanesen.
Sist faglig oppdatert 09.08.2022

Læringsressurser

Menneskeverd og teknologisk utvikling