Sikhismen – praksis og ritualer i gurdwaraen
I videoen under kan du se glimt fra ulike sider ved det rituelle livet i en gurdwara. Videoen er fra Dehli i India.
Kirtan
Kirtan betyr tilbedelse gjennom sang og innebærer synging av hymner fra Guru Granth Sahib. Gjennom resitering og sang prøver hengivne sikher å nå målet om å komme på bølgelengde med Guds ord (gurbani). Hvilke hymner som synges, avhenger av når på dagen det er. Ofte er sangen ledet av en gruppe på tre musikere (ragier) som spiller på tradisjonelle indiske instrumenter, som tabla og harmonium. I Norge hyrer man inn dyktige ragier fra India, som kan ledsage kirtan-aktiviteten i gurdwaraen.
Sikher tror at Gud er til stede i forsamlingen gjennom Guru Granth Sahib og kirtan. Mange gir derfor uttrykk for at det først og fremst er kirtan-samlingen som gir dem religiøse opplevelser. I Norge er det størst oppslutning søndag formiddag, da mange kommer til gurdwaraen med familien. Siden kirtan er noe som helst skal gjøres i fellesskap, får dette ekstra stor tyngde under denne samlingen.
Praksis og ritualer knyttet til Guru Granth Sahib
Om dagen hviler den hellige boka på en opphøyning framme i rommet og er dekket av et fargerikt klede. Over boka er reist en baldakin, en hvelving av fint stoff i samme farge. Når boka er oppslått, er det alltid en som vifter over den med en chauri, en vifte laget av hår fra halen på en yak eller et esel. I India ble dette tradisjonelt brukt overfor høytstående personer. En slik praksis viser derfor at den hellige boka tillegges stor autoritet.
Guru Granth Sahib oppfattes som en levende guru og behandles deretter. Det er bakgrunnen for ritualene knyttet til morgen- og kveldsseremoniene. I noen gurdwaraer har Guru Granth Sahib et eget hvilerom, slik det er i gurdwaraen på Alnabru i Oslo. Hver morgen bæres boka fra hvilerommet og plasseres på sin opphøyde plass i gurdwaraen, og hver kveld legges boka til hvile for natten etter at den er blitt pakket inn i rene tøystykker og bestemte bønner er bedt.
Mens gurdwaraer i India fylles av hengivne sikher i forbindelse med disse seremoniene, kommer sikher i Norge først og fremst søndag formiddag. Det er likevel alltid noen som har ansvar for å gjennomføre de daglige ritualene. Uansett om det er mange eller få, utgjør de som er der et fellesskap, en sangat.
Å ‘ta en hukam’
Hukam betyr ‘ordre’, og uttrykket hukam laina betyr ‘å ta en ordre’, populært omtalt som ‘å ta en hukam’. I praksis betyr det at man åpner Guru Granth Sahib på en tilfeldig side og leser den første hymnen som viser seg øverst på venstre side. Denne hymnen fungerer som en hukam, en ‘ordre’. Det tas alltid en hukam mot slutten av en samling i gurdwaraen.
Utdeling av karah prasad
Når Ardas (bønnen som blant annet lister opp martyrene i sikhenes historie) er ferdig, deles det ut karah prasad (en søt pudding). Den lages av 1 del hvetemel, 1 del sukker, 1 del klarnet smør og 2 deler vann. Puddingen dekkes med et rent tøystykke og plasseres på en stol foran Guru Granth Sahib.
Den som deler ut karah prasad, skal dele den ut til alle som har vært til stede, både sikher og ikke-sikher, noe som illustrerer idéen om likeverd og likestilling. Ikke-sikher som tilbys karah prasad, må ikke ta imot. Men hvis man tar imot, skal det gjøres ved å holde fram hendene som en kopp og spise den hellige puddingen med høyre hånd, slik den sørasiatiske skikken er.
Indian Food Forever: Slik lager du karah prasad
Langar for alle
Langar er et gratis fellesmåltid, tilberedt i gurdwaraens kjøkken. I India serverer gurdwaraer mat hele dagen, og i andre land serveres det langar etter samlinger i helgene. Sikher gir råvarer til gurdwaraen som en form for seva (tjeneste for andre). Også de som lager maten, serverer og vasker opp, gjør seva. Under måltidet skal man ikke ta imot mer mat enn man klarer å spise. Mat skal ikke sløses bort.
Skikken med langar startet tidlig og var i alle fall var etablert under den 3. guru. Det fortelles om stormogulen Akbar at han kom på besøk til Guru Amar Das og ble plassert på gulvet sammen med alle andre. Plasseringen illustrerte prinsippet om likeverd og var en protest mot kastesystemet og hinduiske renhetsforskrifter i India. Disse systemene innebar blant annet at man ikke kunne spise sammen med folk fra lavere kaster, av frykt for å bli urene. Likestillingsprinsippet, som også inkluderer likestilling mellom kjønnene, er sentralt også i dag.
Regler for adferd i gurdwaraen
Alle som kommer til en gurdwara skal vise respekt og følge noen retningslinjer, som: ha på klær som gjør det mulig å sitte med bena i kryss, dekke hodet med sjal, skjerf eller lue – om man ikke allerede bærer turban, ta av seg skoene, legge igjen eventuell tobakk i garderoben, vise respekt for Guru Granth Sahib – blant annet ved at man unngår å ha føttene i retning av den hellige boka.
Kilder
Breidlid, H. (2020). Sikher. Oslo: Universitetsforlaget.
Jacobsen, Knut A. (2012). «Tuning Identity in European ‘Houses of the Guru’. The Importance of Gurdwaras and Kirtan among Sikhs in Europe”. In: Jacobsen, Knut A. & K. Myrvold (eds.) (2012). Sikhs Across Borders: Transnational Practices of European Sikhs. London & New York: Bloomsbury.
Jacobsen, K. (2006). Sikhisme. Historie, tradisjon, kultur. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
McLeod, W. H. (2009). The A to Z of Sikhism. London: The Scarecrow Press.
Nesbitt, E. (2016). Sikhism. A Very Short Introduction. Oxford University Press.