Det er en prinsipiell kjønnslikestilling i buddhismen ettersom begge kjønn har samme forutsetninger for å nå oppvåkning. Likevel nølte Buddha først med å ordinere kvinner, og nonner er underlagt flere klosterregler enn munker. I løpet av 2000 år har buddhismen spredt seg til mange samfunn og kulturer, der kvinnesyn og kjønnsroller har blitt påvirket av kulturelle faktorer der den har slått rot.
Lære og hellige tekster
Ifølge buddhismens karma- og gjenfødelseslære har alle levende vesener hatt tidligere liv både som menn og kvinner. Gjenfødelse som kvinne ses på som mindre gunstig på grunn av lidelser en mann ikke går gjennom, inkludert menstruasjon, graviditet og fødsel, samt det å måtte forlate familien ved giftermål, som var vanlig i India på Buddhas tid. Begge kjønn har ifølge de tidlige tekstene likevel den samme muligheten til å nå oppvåkning (nirvana).
Buddhismens litteratur er i stor grad skrevet om og for menn og uttrykker et ambivalent syn på kvinner. Historien om opprettelsen av nonneordenen illustrerer dette.
Opprettelsen av nonneordenen
Skillet mellom lekfolk ("vanlige" praktiserende buddhister) og ordinerte (munker eller nonner) har vært viktigere i en buddhistisk kontekst enn skillet mellom kjønnene. Ifølge tradisjonen forlot Buddha selv familielivet til fordel for sanghaen (ordensfellesskapet). Derfor er nonneordenen viktig i kjønnsspørsmål innenfor buddhismen.
Nonnetradisjonen ble opprettet fem år etter munkeordenen. Skriftene forteller at Buddha først var skeptisk til at kvinner skulle få ta del i ordensfellesskapet, men at Ananda, en av Buddhas disipler, overtalte ham ved å sette ham fast i en logisk diskusjon. Ifølge Buddhas lære har kvinner de samme forutsetningene som menn for å nå nirvana, og buddhister argumenterer i dag for at det sannsynligvis var sosiale konvensjoner i samtida som gjorde Buddha skeptisk til å la kvinner ta del i ordensfellesskapet. En annen bekymring kan ha vært redsel for at nærværet av kvinner kunne friste mennene, da munker og nonner praktiserer sølibat.
En hyppig debattert og kontroversiell tilføyelse på slutten av denne historien er at Buddha uttaler at sanghaens levetid vil halveres etter kvinnenes innpass. Han sammenlikner kvinnenes eksistens i ordensfellesskapet med mugg i et ris-felt.
Nonnene fikk en underordnet posisjon i sanghaen i forhold til munker. Dette kommer til uttrykk gjennom at de har flere regler å forholde seg til. For eksempel må en eldre nonne alltid bøye seg for en nylig ordinert munk. Buddhas stemor Prajapati var den første ordinerte nonnen.
Søstrenes sanger
Ifølge tidlige tekster hadde en rekke nonner nådd opplysning ("langt flere enn 500") og vandret rundt som religiøse lærere. Teksten "Therigatha" (Søstrenes sanger) inneholder dikt om opplevelser og erfaringer fra noen av disse kvinnene. Noen hadde flyktet fra vanskelige livssituasjoner og prøvelser, blant annet forteller teksten om en tidligere prostituert som ble nonne. En annen kvinne hadde mistet barna sine, mens andre igjen kanskje hadde hørt Buddha selv tale og ble inspirert til å la seg ordinere.
Historiske endringer
Buddhismen har gjennom årene slått rot i mange land, og synet på kjønn påvirkes av kulturelle normer der den har slått rot. Når buddhismen slo rot i patriarkalske kulturer, forverret posisjonen til både nonner og lekkvinner seg med tanke på Buddhas lære slik den kommer til uttrykk i tekstene. Historisk har den buddhistiske tradisjonen derfor vært mannsdominert, og vi vet lite om kvinnenes rolle.
I Therevada-tradisjonen ble ordinasjonsrekken av nonner etter hvert brutt og døde ut. Kvinner som tilhører Therevada-buddhismen kan i dag avlegge nonneløfter for en begrenset periode. Noen lever som nonner livet ut, men uten noen formell status i sanghaen. Det er fremdeles nonneordener i de østlige mahayana-tradisjonene, men nonnene spiller her en underordnet rolle i forhold til munkene. Nonneordenen overlevde her delvis fordi den utgjorde et fristed fra den lave statusen kvinner generelt hadde i disse samfunnene.
Et konkret eksempel på hvordan buddhismen påvirkes av og tilpasses kulturer den slår rot i, finner vi i Japan, der munker har lov til å gifte seg.
Kjønnsroller / praksis i dag
Til tross for sanghaens posisjon er majoriteten av buddhister vanlige lekfolk – ikke munker og nonner. Familielivet er hensiktsmessig for dem som ikke kan forplikte seg til et klosterliv i sølibat. Ekteskapet ses ikke på som hellig eller en religiøs handling, men som en sekulær partnerskapskontrakt. Munker kan velsigne ekteparet, men utfører ikke selve bryllupsseremonien, og ofte ligger lokale bryllupsskikker til grunn. For eksempel er det i Japan vanlig å bruke shintoistiske ritualer, selv om kristeninspirerte såkalte "hvite bryllup" begynner å bli populære.
Buddhistisk bryllup
I videoen under kan du se hvordan ulike kulturer blandes i bryllupsseremonien når et japansk par velger å gifte seg i et tibetansk buddhisttempel i Canada.
Beskrivelse av filmen
Bryllupsseremonien foregår i et rikt utsmykket tempel. Innerst i tempelet er det et alter med en stor buddhastatue. Seremonien ledes av buddhistmunker kledd i røde kapper som sitter langs sidene i tempelet. Bak dem sitter de øvrige gjestene. I bakgrunnen høres tibetansk strupesang. Brudeparet er kledt i tradisjonelle japanske drakter og sitter på gulvet vendt mot buddhastatuen.
En av munkene holder et lite septer og ringer i en bjelle. Munkene spiller også på ulike tradisjonelle instrumenter. En av munkene holder en tale for brudeparet og ber for at de skal få et lykkelig liv. Brudeparet får utdelt en bok, og de leser sammen fra boka.
Brudeparet gir hverandre ringer. Det blir satt fram en bryllupskake, og brudeparet kutter det første stykket sammen. Alle i tempelet spiser kake. Brudeparet mater hverandre og ler. Til slutt blir brudeparet fotografert mens de holder en japansk paraply.
Lokale skikker brukes fordi livsbekreftende ritualer som handler om å være i verden ikke har vært sentrale, og det finnes derfor ingen felles buddhistiske overgangsritualer som har utspring fra Buddha. Unntaket her er ordinasjonen i sangha; blant annet er det i land som Thailand vanlig at unge gutter ordineres for en kort periode av livet, en status som også modner og klargjør dem for ekteskapet.
Sosialt liv er på samme måte som den historiske konteksten og bruken av overgangsritualer påvirket av hvor buddhismen slo rot, og det er vanskelig å si noe generelt om buddhistiske kjønnsrollemønstre. I dagens Burma, for eksempel, er kvinner og menn så å si likeverdige sosialt, til tross for at et flertall av kvinner ønsker en mannlig gjenfødsel i det neste livet. I Thailand derimot ses det på som bedre å være en velstående kvinne enn en fattig mann. I østlige buddhistiske land som Kina har konfutsianismen påvirket sosial etikk, og kvinner har generelt hatt en lavere posisjon enn menn, noe som kom til uttrykk gjennom at hun skulle adlyde faren, mannen sin og til slutt de voksne sønnene sine når hun eventuelt ble enke.
Den norske paraplyorganisasjonen Buddhistforbundet framhever på nettsidene sine at kvinnen har en verdig posisjon i husholdet og dermed også spiller en viktig rolle i samfunnet, blant annet som kjærlig mor og som støtte for mannen.
Likestilling og feminisme i en buddhistisk kontekst
Moderne spørsmål om likestilling innenfor buddhismen inkluderer blant annet gjenopprettelsen av en nonneorden i Therevada-tradisjonen. En del kvinner i sør-Asia foretrekker likevel dagens situasjon der de er mindre avhengige av munkene uten den formelle statusen som nonner.
Ketu Mala — en feministisk nonne
Ketu Mala er en buddhistisk nonne fra Myanmar. Hun er spesielt opptatt av å gjenopprette en nonneorden i hjemlandet sitt og arbeide for likestilling mellom munker og nonner. I intervjuet under forteller hun om hvor viktig det er å ha en dialog på tvers av religioner.
Tredje og fjerde kjønn
Ifølge tidlige buddhistiske tekster kan en persons kjønn forandre seg både i løpet av livet og mellom liv. Tekstene opererer med fire kjønnskategorier: mann, kvinne, hermafroditt (tvekjønnet) og evnukk (uten testikler), hvorav de to siste ifølge klosterreglene ikke kan ordineres i sangha.
Kilder
Buddhistforbundet (u.å.) Kvinner i buddhismen. Hentet 4.5.2022. https://buddhistforbundet.no/kvinner-i-buddhismen/
Harvey, P. (1990) An introduction to Buddhism. Teachings, history and practices. Cambridge university press.
Harvey, P. (2000) An introduction to Buddhist ethics. Foundations, values and ethics. Cambridge University Press.
Jacobsen, K. (2000) Buddhismen. Pax.
Prebish, C. S. & Keown, D. (2009) Introducing Buddhism. Routledge.