Buddhisme – etikk

Buddhismen er en religion som setter omtanke og vennlighet i sentrum. Gode gjerninger som gavmildhet og hjelpsomhet er viktige elementer i buddhistisk etikk. Aller viktigst er påbudene om å ikke skade andre levende vesener. For å forstå buddhismens etikk må vi se nærmere på Buddha som etisk forbilde, læren om karma og den moralske treningen som utgjør en sentral del av den åttedelte veien.

De mange fortellingene om Buddha som finnes i buddhistiske tekstsamlinger, slik som de vi finner i Tripitaka, gir et levende bilde av Buddha som lærer og etisk forbilde.

Buddha fremstilles som en vismann som har fullstendig selvkontroll, grenseløs medfølelse for andre skapninger og dyptgående innsikt, toleranse og forståelse for alt og alle rundt seg. Hele hans liv eksemplifiserer buddhistiske dyder som selvdisiplin, visdom, hjelpsomhet og kjærlig omsorg. Særlig munker og nonner inspireres av Buddhas avkall på materielle goder og luksus som prins, for å finne sannhet og frihet fra lidelse.

I buddhismen henger lære og etikk tett sammen, og karma er et sentralt begrep for å forstå begge to. Karma er en moralsk lov som sier at dine handlinger har konsekvenser for dette livet og senere gjenfødsler. Behandler man andre bra eller dårlig, får man tilsvarende igjen senere. Karmaloven regnes som like fastsatt som naturlovene, noe man ikke kan unnslippe. Påfører man andre skade, er det til syvende og sist en selv som skades mest. Derfor understreker Buddha at alle tjener på å behandle andre levende skapninger godt, uansett.

For eksempel lærte Buddha at man kan gjenfødes i helvete, i en tilstand med massiv lidelse og smerte. Dette kan skje hvis man har påført andre mye skade og lidelse gjennom for eksempel drap, utroskap eller tyveri. Handlinger som er motivert av uvitenhet, grådighet eller hat, fører til karma og dårligere gjenfødsel. Poenget med gjenfødelse i helvete og karma er ikke hevn og straff, men rettferdighet.

I buddhismen er karmaloven noe som anses som korrigerende – etter å ha gjennomgått en periode i helvete vil man omsider bli gjenfødt i en bedre tilstand. Helvete er dermed ikke noe evigvarende i buddhismen. Etter en periode i helvete er man mindre tilbøyelig til å begå samme feil, for man vil slippe å lide slik igjen. Et mål med buddhistisk etikk og forståelsen av karma er altså å understreke at man aldri må skade andre.

Buddhistisk etikk vektlegger intensjonen bak handlinger. Hvis man begår en feil ved uhell, for eksempel tråkker på et insekt, medfører ikke dette karma. Hvis man derimot med vilje dreper et insekt, medfører handlingen dårlig karma. Jo tydeligere intensjon, desto større karma. Derfor vektlegges moralsk trening like mye som meditativ trening i buddhismen, fordi intensjonen er så avgjørende.

Den åttedelte veien er Buddhas praktiske manual for hvordan man kan oppnå opplysning, frigjøring fra gjenfødelsens kretsløp (samsara), og dermed total frihet fra eget begjær. Den åttedelte veien handler om å fremdyrke visdom og moral gjennom trening og meditasjon. Den er også en oppsummering av buddhismens viktigste praksis.

I buddhismen er god moral en forutsetning for å bli i stand til å meditere riktig og finne visdom. Samtidig vektlegges balanse og harmoni. Det er et klart skille mellom forventningene til «ordinære» lekbuddhister og «spesialister», slik som munker og nonner, som vier hele livet sitt til buddhismen (se side 2–4 i presentasjonen under).

Unikt med buddhismen er tanken om at empati er noe som kan og skal trenes opp ved hjelp av den åttedelte veien. De tre sinnsgiftene – uvitenhet, grådighet og hat – er grunnlaget for all lidelse. Gjennom buddhistisk etikk kan disse tre forvandles til visdom, generøsitet og empati.

De fem levereglene er vanlig å resitere sammen med den buddhistiske trosbekjennelsen og er et minimum av etiske forpliktelser en buddhist må følge.