Buddhisme – ritualer og teknikker

Det vanligste utførte ritualet i buddhismen er resitering (høytlesning) av hellige ord. Den buddhistiske trosbekjennelsen, kortversjonen av Buddhas lære og praksis, kalles for de tre tilfluktene eller de tre juvelene (triratna). Den lyder som følger:

• Jeg tar tilflukt til Buddha.
• Jeg tar tilflukt til læren (dharma).
• Jeg tar tilflukt til munke- og nonnefellesskapet (sangha).

Disse ordene blir ofte resitert i begynnelsen av et buddhistisk ritual. De resiteres også når munker og nonner innvies til klosterlivet. Tilflukt til Buddha kan henvise til den historiske Buddha og hans eksempel, men kan også bety tilbedelse av andre buddhaer, eller selve prinsippet om oppvåkning. Tilflukt til læren omfatter både den etiske livsførselen og den mentale treningen buddhismen oppfordrer til. Tilflukt til sangha henviser til den institusjonelle delen av buddhismen, fellesskapet av munker og nonner som er forbilder for lekbuddhister og som er verdige til å motta gaver.

Hvis du resiterer og aksepterer de tre tilfluktene, samt følger de fem viktigste moralske forpliktelsene disse medfører, kan du regnes som en buddhist.

Ritualer er sentrale i buddhismen, både for lekfolk og for munker og nonner. Blant de viktigste er ritualer for å få beskyttelse fra ulykker, tilbedelsesritualer tilknyttet bestemte guddommelige vesener, og pilegrimsreiser. Felles for alle disse ritualene er at de skal bidra til å forbedre utøverens karma.

Flere deler av buddhismens viktigste tekstsamling, Tripitaka, regnes for å ha magisk beskyttelseskraft. Disse tekstene kalles for paritta-tekster. En buddhist som resiterer disse, skal få en helbredende og beskyttende effekt, og resiteringen av paritta-tekster skal fungere spesielt godt som forebygging mot ulykker av alle slag.

Å bruke blomster, særlig lotusblomster, for å utsmykke templer og stupaer er et annet populært ritual. En stupa er et gravbygg som inneholder beinrester og aske etter hellige menn, såkalte relikvier.

Innenfor en mindre buddhistisk retning som kalles tantrisme, er bruken av visualisering og hellige lyder svært viktig. Tantrismen lærer at kosmos også finnes i mennesket, og at mennesket kan oppleve dette ved hjelp av resitasjonsritualer, visualiseringsmeditasjon og hemmelig veiledning av en læremester. Slik kan mennesket oppnå overnaturlige evner og oppvåkning, eller nirvana.

Tilbedelsesritualer (puja), da særlig av den historiske Buddha og andre guddommelige vesener, er svært utbredt i buddhismen. Slike ritualer har røtter i hinduismen. Særlig mahayanabuddhismen vektlegger tilbedelse av bodhisattvaer og himmelske buddhaer, slik som Amithaba og Avalokitesvara. Selv om det finnes skepsis til lignende tilbedelse av Buddha som noe mer enn et menneske blant særlig munker innen theravadabuddhismen og zenbuddhismen, er puja blant de mest utbredte ritualene i alle buddhismens retninger.

Et annet viktig ritual er pilegrimsreise til hellige steder. Det er tre steder som er spesielt hellige for buddhister. Troende valfarter til disse stedene for å få god karma, minnes Buddhas liv, og få beskyttelse fra gudene som tilhører de hellige stedene. Alle stedene nevnt under er direkte knyttet til Buddhas liv:

1. I byen Bodh Gaya finner vi tempelet Mahabodhi. Rett ved siden av tempelet står et tre som markerer stedet der det opprinnelige fikentreet sto, det treet Buddha satt under da han mediterte seg fram til oppvåkningen.
2. I byen Lumbini ble Siddharta Gautama, Buddha, født. Det finnes en steinsøyle som markerer fødestedet. Her er det gunstig for den enkelte buddhist å meditere, for lettere å nå målet om oppvåkning.
3. I Kushinagar døde Buddha. Her finner vi en stupa, som skal minne om slutten på Buddhas jordiske liv. De første stupaene inneholdt beinrester og aske av Buddha, eller gjenstander knyttet til ham.

Meditasjon betyr i buddhismen alle teknikker som brukes for å disiplinere, trene opp og kultivere vårt mentale tankeapparat. I moderne ordbruk kan vi kalle meditasjon en form for deprogrammering av våre feilaktige oppfattelser om oss selv, andre vesener, og verden rundt oss. Målet med meditasjon er å virkeliggjøre nirvana og personlig oppleve buddhismens lære, som er et praktisk arbeid som må gjennomføres via trening.

For å meditere korrekt må man gjøre sinnet fleksibelt, balansere og finne en middelvei mellom rett anstrengelse, oppmerksomhet og konsentrasjon mens man mediterer. Dette krever betydelig trening og eksperimentering.

I løpet av sin over 2000 år lange historie som teksttradisjon har buddhismens ulike skoler produsert en rekke meditasjonsmanualer. Forenklet kan alle meditasjonsteknikker kategoriseres i to undergrupper: dypmeditasjon (samadhi) og innsiktsmeditasjon (vipasyana).

Innsiktsmeditasjon er kunnskapsorientert, og handler om å finne ny innsikt om virkeligheten. Dypmeditasjon er tilstandsorientert og gjør det mulig å frembringe en tilstand av lykke, hyperfokus, indre ro, og ekstase. Ifølge buddhistisk tradisjon kreves en kombinasjon av disse formene for meditasjon for å oppnå nirvana.

Selv om buddhismen ofte presenteres som et meditasjonsfokusert filosofisk system framfor en ritualistisk religion, er det viktig å huske på at de fleste buddhister vektlegger utførelse av ritualer framfor meditasjon. I praksis anses realiseringen av nirvana som såpass vanskelig at det kun er forbeholdt noen få eksepsjonelle munker, nonner eller meditasjonsspesialister.