Bahá’í

Bahá’í-troen er en monoteistisk åpenbaringsreligion som oppstod i Persia (dagens Iran) i siste halvdel av 1800-tallet. Religionen har vokst mye, spesielt siden 1960-tallet og kan i dag ha så mye som 8 millioner tilhengere. Bahá’í er utbredt i hele verden, men de fleste bor i India, Iran og Nord-Amerika. I Norge bor det rundt 1200 bahá’íer.

Det høyeste etiske og religiøse målet for bahá’íer er å skape enhet og fred blant sine medmennesker. Ved å følge bahá’ís prinsipper og regler forsøker bahá’í-samfunnet å realisere troen på verdensfred og avskaffelse av krig.

Ifølge bahá’íer selv kan religionen spores tilbake til 1844. Da offentliggjorde den persiske profeten Siyyid Ali-Muhammed (1819–1850) flere av åpenbaringene sine og begynte å kalle seg Báb (arabisk: "port"). Han hadde bakgrunn i en sjiamuslimsk kultur, men forkynte at snart ville det komme en ny universal budbringer fra Gud, som de fleste religioner har skrevet om. Han fikk mange tilhengere, men ble også ansett som en vantro muslim av myndighetene og religiøse ledere. Mange av hans tilhengere ble forfulgt og drept, og han selv ble henrettet i 1850.

En av Bábs mest populære tilhengere, som ble forfulgt, var den persiske adelsmannen og mystikeren Mirza Husayn-Ali (1817–1892). Etter å ha opplevd flere åpenbaringer ble han overbevist om at han var "Guds utvalgte" som Báb hadde profetert om noen år tidligere. Han stod fram offentlig 21. april 1863 som Bahá’u’lláh ("Guds herlighet"). Bahá’íer feirer 21. april 1863 som den offisielle starten på religionen, og Bahá’u’lláh regnes som religionens grunnlegger.

Bahá’u’lláh etterlot seg et testamente som sa at den eldste sønnen hans, 'Abdu'l-Bahá ("Bahás Tjener") skulle ta over lederskapet. Dette hindret at det ble splittelse eller store maktkamper blant bahá’íene. 'Abdu'l-Bahá (1844–1921) spredte religionen vestover via flere reiser til europeiske storbyer og i Nord-Amerika. Hans etterkommere bidro til å gjøre bahá’í til en verdensomspennende religion på 1900-tallet. Han skrev også mange bøker. Skriftene til al-Báb, Bahá’u’lláh og 'Abdu’l-Bahá regnes som de hellige skriftene i bahá’í.

I dag er bahá’í-religionen ledet av Det Universelle Rettferdighetens Hus, et råd som ligger ved Karmelfjellet i Haifa, Israel. Den 21. April 1963 ble dette rådet etablert, i henhold til instruksjoner skrevet av Bahá’u’lláh og 'Abdu’l-Bahá. Rådets oppgaver skulle være å ivareta og fremme religionen, men også utdanning, fred og global utvikling. Det Universelle Rettferdighetens Hus er bahá’í-troens øverste valgte og styrende organ. Det består av et råd på ni personer valgt fra hele verden, alltid menn, som velges hvert femte år. Rådet har autoritet til å lage lover og forordninger om situasjoner som ikke er nevnt spesifikt i bahá’í-skriftene. Fra 1963 og fram til i dag har dette vært den viktigste institusjonen i bahá’í.

Det finnes ikke noe presteskap som utfører faste ritualer i bahá’í. Det er derimot lokalt valgte representanter i hvert land som påtar seg administrativt ansvar for å styrke bahá’ís fellesskap. Dette betyr i praksis at de anskaffer et lokalt bahá’í-senter (forsamlingshus) som fungerer som en møteplass, organisering av baha’í-arrangementer, og der det gis rådgivning og hjelp som gjelder giftemål og begravelser, utdanningsmuligheter for barn og voksne og så videre.

Enhetstanken er sentral i bahá’í-troen. Enheten til Gud og religionene handler ifølge bahá’í om at det bare finnes én gud, og at alle religioner stammer fra samme kilde. Gud har alltid vært den samme, som profeter og andre religionsstiftere har beskrevet med ulike navn i tidligere religioner. Alle store religioner regnes som sanne, tilpasset tiden og kulturen de oppstod i. Dette forklarer hvorfor noen kjennetegn, slik som den gylne regel (kjent som gjensidighetsprinsippet), finnes i alle religioner.

Basert på tanken om menneskehetens enhet har bahá’í-samfunnet formulert prinsipper som må gjennomføres for å skape en bedre verden. Disse inkluderer:

• full likestilling mellom kjønnene

• å gjøre slutt på alle fordommer, og på ekstrem fattigdom og rikdom

• full religiøs toleranse

• harmonisering mellom vitenskap og religion

• menneskers uavhengige søken etter sannhet

• utdanning for alle mennesker

• en universell lovgivende forsamling

• et universelt hjelpespråk og felles skriftsystem

Liknende prinsipper er i dag kjente via internasjonale organer som FN, men bahá’í-samfunnet fremmet slike idealer allerede på 1800-tallet.

Bahá’í-religionens etikk går ut på at alle mennesker er like mye verdt, uansett bakgrunn. En bahá’í skal ikke lyve, stjele, drepe, ha sex før eller utenfor ekteskap, baksnakke, sladre, bruke rusmidler eller gamble. Idealene bahá’íer skal jobbe for er ærlighet, vennlighet, tjenestevillighet og handling framfor ord.

Bahá’íer fokuserer ikke på ritualer. Det er hvordan man lever som er det sentrale. Ifølge bahá’íer selv har de kun to egentlige ritualer: setningen man sier når man gifter seg og bønnen man skal si ved en baha’i-begravelse. De har også andre faste religiøse handlinger, men disse handlingene inneholder ingen hellig eller guddommelig kraft. Hensikten med dem kan være åndelig utvikling, lovprisning eller kommunikasjon med det guddommelige.

Blant slike faste religiøse handlinger er de viktigste bønn, faste under siste måned i året, meditasjon og feiring av høytider. Det finnes ikke noe presteskap som holder preken eller leder seremonier. Derfor skal bønn og meditasjon utføres privat, ikke i store forsamlinger eller som gudstjeneste. Man skal helst utføre obligatoriske bønner daglig og lese fra de hellige tekstene jevnlig.

Før obligatorisk bønn må man vaske ansiktet og hendene, og formålet med bønnen er å fremme ydmykhet, selvdisiplin og hengivenhet til Gud.

Bahá’íer i Iran har siden 1800-tallet blitt forfulgt av staten og religiøse fundamentalister. De kritiseres for å være agenter for vestlige makter og blir systematisk forfulgt.