Hopp til innhold
Fagartikkel

Ahmadiyya

Ahmadiyya er en islamsk messiansk reformbevegelse som oppstod på 1800-tallet i India, basert på læren og livet til den religiøse lederen Mirza Ghulam Ahmad.

Ahmadi-muslimene anser seg selv som sanne muslimer, men anerkjennes ikke av sunni- eller sjiaislam som en legitim islamsk bevegelse. På grunn av dette får ikke ahmadi-muslimer tilgang til Mekka og Medina, og de får ikke utført pilegrimsreisen. For å forstå all denne motstanden må vi se nærmere på starten og særtrekkene ved ahmadiyyabevegelsen.

Opprinnelse og utbredelse

Den religiøse lederen Mirza Ghulam Ahmad (1835–1908) stiftet ahmadiyya i 1889. Han ønsket å reformere islam og vektla blant annet toleranse, fred og dialog. Han anså seg selv som en mujaddid, som betyr en fornyer av islam som dukker opp hvert århundre. I starten hadde Ahmad mye respekt blant muslimske lærde.

Da han påstod å ha mottatt personlige åpenbaringer, ble han anklaget for å bryte et av de mest fundamentale dogmene i islam – nemlig at Muhammed var den siste profeten. I tillegg erklærte han seg selv som al-Mahdi, den lovede messias-skikkelsen som skulle komme i de siste dager ifølge islamsk tradisjon.

Hovedsete for ahmadiyya var opprinnelig i grunnleggerens fødested i landsbyen Qadian i dagens India. Etter delingen av Pakistan og India i 1947 ble hovedsetet flyttet til Pakistan. I 1974 erklærte myndighetene i Pakistan at ahmadi-tilhengere ikke fikk lov å kalle seg muslimer eller bygge moskéer. Derfor flyttet ahmadiyya etter hvert hovedkvarter til Storbritannia. Ahmads oldebarn, kalif Mirza Masroor Ahmad, leder i dag ahmadiyyabevegelsen derfra. Den offisielle tittelen hans er Den femte kalifen til Den utlovede Messias.

I Pakistan, Algerie, Bangladesh og Indonesia foregår det forfølgelse av ahmadi-muslimer. I noen tilfeller, for eksempel i Pakistan, finnes det islamistgrupper som åpent oppfordrer til drap på ahmadi-muslimer. Utvandringen av pakistanske ahmadi-muslimer til Norge har vært høy på grunn av forfølgelsene i hjemlandet.

Ahmadiyya er svært aktive med internasjonal misjonering, både blant andre muslimer og ikke-muslimer. De driver radiokanalen Radio Ahmadiyya, som kringkaster på urdu i helgene. De etablerte i 1992 den første globale islamske tv-kanalen, Muslim Television Ahmadiyya International (MTA), som i dag også er lett tilgjengelig via sosiale medier.

I dag finnes ahmadiyya utbredt i over 200 land og har mellom 11–20 millioner tilhengere globalt.

Særtrekk

Ahmadiyya er ganske lik tradisjonell sunni-islam på de fleste punkter. Men det er to punkter som skiller seg ut: dogmet om Ahmad som al-Mahdi og synet på Jesus.

Al-Mahdi

Da Mirza Ghulam Ahmad erklærte seg selv som Messias og al-Mahdi, mente han at dette ikke bryter med islamsk lære og tradisjon, men snarere oppfyller den. Han understreket at han ikke er likestilt med profeten Muhammed, og at hans budskap ikke er nytt, men snarere en oppklaring av opprinnelig islam. Muhammed regnes derfor fortsatt som den siste lovgivende profeten i Ahmadiyya, men ikke som den siste profeten.

Ahmad brukte dette koranverset som bevis for at han oppfyller islams profetier:

Og da Jesus, Marias sønn, sa: "Å Israels barn, jeg er visselig Allahs sendebud til dere, som bekrefter og oppfyller det som er før meg, av profetiene i Toraen, og bringer gledelig budskap om et sendebud som skal komme etter meg, hvis navn skal være Ahmad."

Koranen, 61:6

Jesus

Det alternative synet på Jesus skiller seg også fra vanlig islamsk forståelse og baserer seg på Ahmads åpenbaringer om Jesus. Ahmadiyya lærer at Jesus overlevde korsfestelsen og senere dro til Kashmir i India. Der døde han en naturlig død og ligger begravet. Den historiske Jesus kommer ikke tilbake som Messias ved dommedag, slik tradisjonell islam lærer. I ahmadiyya er Messias egentlig en metafor for en kommende reformator av islam. Mirza Ahmad anså seg selv som denne Messias.

Alle religioners enhet

Ahmad mente at den opprinnelige læren til tidligere religiøse ledere, fører til sann islam. Dette gjaldt ikke bare Moses og Jesus, men også Krishna, Buddha og Guru Nanak. Ifølge Ahmadiyya var Ahmad svaret på alle messiasforventninger i de ulike religionene. Slike tanker om alle religioners enhet var utbredt i siste halvdel av 1800-tallet.

Jihad

Jihad betyr "å streve etter å leve slik Gud vil", men blir i media ofte brukt i betydningen "hellig krig". Synet på jihad er sentralt i Ahmadiyya, selv om liknende syn også finnes i andre former for islam. Ahmadiyya vektlegger at "jihad ved sverdet", det vil si voldsbruk i islams navn, ikke er gjeldende i vår tid. Derimot er "jihad ved pennen" viktig, altså ikke-voldelig opplysningsarbeid med fokus på utdanning. Ahmadi-muslimer oppfordres til å delta i offentlige debatter og bruke religionen til å gjøre samfunnet bedre.

Ahmadiyya i Norge

Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn ble stiftet i 1957 som den første muslimske menigheten i Norge. Ifølge ahmadiyyas egne tall bor det i dag cirka 1700 ahmadi-muslimer i Norge, og de har 4 imamer utplassert i Oslo, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. De fleste har pakistansk bakgrunn, selv om det også finnes noen få konvertitter.

Norges første moské var Nor Moske på Frogner i Oslo, som ble brukt som moské fra 1980-2011. Siden 2011 har den nye ahmadiyya-moskéen ved Furuset i Oslo blitt brukt. Baitun Nasr Moské, også kjent som Furuset moské, er Nordens største moské, med plass til opptil 4000 personer.

I arbeidet sitt for fred og toleranse har Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn siden 1980-tallet årlig arrangert Religionenes Dag. Dette er et åpent tverreligiøst arrangement der representanter fra ulike religioner og livssyn samles for å diskutere et bestemt tema. Eksempler på temaer fra tidligere er: "Kvinnens stilling i islam", "År 2000 og Messias – frelsesskikkelser", "Min religions plass i det norske samfunnet". Hvert år arrangerer det norske trossamfunnet også en fredskonferanse i moskéen, der målet er å fremme fred i samfunnet ved å skape forståelse, toleranse og harmoni.

Videre utforskning

Hvis du vil utforske ahmadiyya fra et innenfraperspektiv, er det mye nyttig informasjon på Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn sine egne nettsider.

ahmadiyya.no

Trossamfunnet presenterer også seg selv i en samling videoer på Uenighetens fellesskap.

Ahmadiyya: Uenighetens fellesskap

Ahmadiyya Muslimsk Trossamfunn sin årlige fredskonferanse har også sin egen nettside:

fredskonferansen.no

Reportasje fra Ahmadiyyas årlige nyttårs-opprydning:

Vårt Oslo: Ahmadiyya-muslimer ryddet tomflasker, søppel og raketter flere steder i byen. - Ment som en hyggelig gest fra vår side.

Kilder
  • Eidhamar, L.G. (2005). Jødedommen og islam. Høyskoleforlaget.

  • Valentine, S.R. (2008). Islam and the Ahmadiyya Jama’at. History, Belief, Practice. Columbia University Press New York.

  • Vogt, K. & Chaudry, Z.A. (2021, 14. desember). ahmadiyya. I Store norske leksikon.

CC BY-SA 4.0Skrevet av Knut Dæhli.
Sist faglig oppdatert 19.08.2022