Periodesystemet

Alle grunnstoffer har et atomnummer som tilsvarer antall protoner i atomkjernen. I periodesystemet er grunnstoffene ordnet etter økende atomnummer. Når vi leser bortover i tabellen, øker atomnummeret med én for hvert stoff.

Periodesystemet er nyttig når vi jobber med stoffer og reaksjoner, fordi det gir oversikt over egenskapene til grunnstoffene og gjør at vi kan sammenlikne likheter og forskjeller mellom ulike grunnstoffer. Når vi skjønner systemet i periodesystemet, trenger vi ikke å pugge egenskapene til hvert enkelt grunnstoff.

Grunnstoffene som står i samme kolonne nedover, utgjør ei gruppe. Stoffene i samme gruppe har liknende egenskaper. Gruppene har nummer fra 1 til 18. Det siste sifferet i gruppenummeret tilsvarer antall elektroner grunnstoffet har i det ytterste skallet. Denne informasjonen kan du bruke til å forutsi hvordan dette stoffet reagerer med andre stoffer.

Eksempel

• Natrium står i gruppe 1. Det betyr at natriummatomer har ett elektron i ytterste skall.

• Klor står i gruppe 17. Det betyr at kloratomer har sju elektroner i ytterste skall.

Med åtteregelen kan vi dermed forutsi at natrium og klor kan reagere med hverandre ved at magnesium gir fra seg to elektroner til klor. Begge vil ende opp med åtte elektroner i ytterste skall, og åtteregelen er oppfylt.

Grunnstoffer som står i samme vannrette rad, utgjør en periode. Stoffene i samme periode har samme antall elektronskall, og nummeret på perioden er det samme som antallet skall.

Eksempler:

• Hydrogen står i periode 1 og har ett elektronskall.

• Kalsium står i periode 4 og har fire elektronskall.

Periodesystemet gir også informasjon om grunnstoffene er metaller, ikke-metaller eller halv-metaller. Metallene står til venstre og utgjør størsteparten av grunnstoffene. Ikke-metallene står helt til høyre, og halv-metallene ligger mellom metaller og ikke-metaller.