Hopp til innhold
Fagartikkel

Integrasjon ved variabelskifte

For noen funksjoner må vi bruke spesielle metoder for å integrere. En av disse er integrasjon med variabelskifte, eller substitusjon.

Når vi integrerer med variabelskifte, bruker vi kjerneregelen for derivasjon "baklengs".

Differensialene dy og dx

For å kunne bruke denne metoden innfører vi en ny skrivemåte for den deriverte, der vi bruker differensialene dy og dx.

Gjennomsnittlig vekstfart fra ett punkt på en graf til et annet punkt på grafen, er definert som yx, der x er liten endring i x-retning som medfører en endring y i y-retning. Se figuren nedenfor.

Den deriverte til en funksjon y=f(x) i et punkt er definert som den verdien den gjennomsnittlige vekstfarten går mot når x går mot null:

 y'=f'x=limx0yx 

Den deriverte til en funksjon i et punkt kan ut fra dette defineres som den momentane vekstfarten i punktet, eller stigningstallet til tangenten til grafen i punktet.

Differensialet dx er ut fra dette en liten endring i x-retningen, mens differensialet dy til funksjonen  y=fx er hvor mye stigningen til tangenten i punktet x endres med en liten forandring x. (Husk at y er tilsvarende endring for funksjonen, mens både den deriverte og funksjonen endres i x-retning med dx=x.) Se figuren.

Dette betyr at den deriverte, som er stigningstallet til tangenten, nå kan skrives som

y'=f'x=dydx

Det er vanlig å bruke variabelen u på uttrykket vi bytter ut (substituerer). Derfor har vi at

u'=dudx

Vi kan si at dudx angir den deriverte av u med hensyn på x. Dette kan omformes til

dx=duu'

I det videre arbeidet skal vi behandle differensialene du og dx som størrelser vi kan behandle algebraisk, det vil si bruke i beregninger.

Metode: integrasjon ved variabelskifte

Integrasjon ved variabelskifte går ut på å omforme integranden, som er en funksjon av x, til en funksjon av u, ved å sette en del av funksjonen lik u. Det som er viktig når vi skal velge hva u skal være, er at den deriverte av u må være slik at den kan forkorte bort det som er igjen av x i uttrykket. Faktoren som settes lik u, vil ofte være faktoren med høyest grad, og den kan for eksempel være innholdet i en parentes, en eksponent, radikanden (det som står under et rottegn) eller nevneren i en brøk, og u angis ofte som "kjernen".

For å se hvordan dette blir tar vi utgangspunkt i følgende ubestemte integral:

10xx2+14dx 

Vi ser at integranden er et produkt av to faktorer, 10x og x2+14Hvordan blir integralet hvis vi velger kjernen som u=x2+1?

Svar

Hvis vi velger kjernen som u=x2+1, blir integralet

10x·u4 dx

Hva blir den deriverte av kjernen u=x2+1 ?

Svar

Den deriverte til kjernen, dudx, blir x2+1'=2x.

Vi har at

u = x2+1dudx = 2xdx = du2x

Er det mulig å forkorte bort x og utføre integrasjonen hvis vi erstatter dx med du2x ?

Svar

Ja, det vil være mulig å forkorte bort 2x og deretter utføre integrasjonen.

10x·x2+14 dx = 10x·u4du2x= 5u4 du

Etter å ha forkortet 10x mot 2x ser vi at integralet har u som variabel og du istedenfor dx. Vi kan da utføre integrasjonen med hensyn på u.på u

5u4 du = 5·15u5+C= x2+15+C

I den siste linja har vi "byttet tilbake", det vil si erstattet u med x2+1.

Det at den deriverte av x2+1 er 2x, gjør at variabelen x "forsvinner" i integranden, slik at integranden bare inneholder variabelen u. Dette er selve "nøkkelen" med metoden.

Eksempel

3x+6x2+4x+5 dx

Vi setter radikanden lik u, som gir u=x2+4x+5.

Dette gir

u' = dudx=2x+4=2x+2dx=du2x+2

Vi setter inn for u og dx

3x+6x2+4x+5 dx = 3x+2x2+4x+5 dx=3x+2u·du2x+2=321u du

Her er ikke den deriverte til kjernen nøyaktig lik 3x+6, men begge uttrykkene inneholder faktoren  x+2 . Denne kan forkortes vekk, og dermed "forsvinner" variabelen x i integranden, slik poenget med metoden er.

Vi antideriverer og finner

321u du = 32u-12 du=32·1-12+1·u-12+1+C=32·2·u+C=3x2+4x+5+C

Integrasjonsregel for 1ax+bdx

Vi kan bruke variabelskifte sammen med regelen om at 1x dx=lnx ,   x0 til å finne en integrasjonsregel for 1ax+b dx, der a og b er konstante tall.

1ax+b dx

u=ax+b

dudx=a, og dette gir dx=dua.

Vi setter inn for u og dx, og vi kan nå utføre integrasjonen:

1ax+b dx = 1u dua=1u·1adu=1a1u du=1alnu+C=1alnax+b+C

Integrasjon med variabelskifte

Finn funksjonen som utgjør kjernen, og erstatt denne funksjonen med u i integranden.

Beregn dudx=u'.

Erstatt dx med duu' i integralet som skal løses.

Forkort slik at u er eneste variabel.

Gjennomfør integrasjon med u som integrasjonsvariabel.

Sett tilbake kjernen i uttrykket slik at vi igjen får x som variabel i funksjonen.

Integrasjonsregel

1ax+b dx=1alnax+b+C  ,    x0  a0

Film om integrasjon med variabelskifte, eksempel 1

Video: Tom Jarle Christiansen / CC BY-SA 4.0

Film om integrasjon med variabelskifte, eksempel 2

Video: Tom Jarle Christiansen / CC BY-SA 4.0