Bærekraftig utvikling og FNs bærekraftsmål

Du har sikkert hørt om bærekraftig utvikling mange ganger allerede? Da vet du kanskje at det handler om at utviklingen i verden skal tilfredsstille de behovene vi har i dag, uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov. Det betyr at vi mennesker som lever i dag, skal ha det godt og få behovene våre dekket. Vi må bare ikke gjøre dette på en måte som ødelegger for dem som kommer etter oss. Mange tenker kanskje først og fremst på natur, miljø og klima når de hører begrepet bærekraftig utvikling, men det dreier seg om mer enn det. Vi sier gjerne at begrepet bærekraftig utvikling har tre dimensjoner.

I videoen under får du en kort forklaring av de tre dimensjonene ved bærekraftig utvikling.

Miljødimensjonen

Miljødimensjonen handler om å ta vare på naturen, som vi er avhengig av for å skaffe oss mat og ressurser. Klimaet er en del av naturen og dermed også av miljødimensjonen ved bærekraftig utvikling. Hvis vi skaper store klimagassutslipp eller ødelegger økosystemer, kan det føre til store endringer i naturen som gjør det vanskelig for oss å leve og bo der vi gjør i dag. Det vil også kunne skape konflikter oss mennesker imellom hvis det blir mangel på ressurser.

Den sosiale dimensjonen

Den sosiale dimensjonen handler om å sikre alle et godt og rettferdig grunnlag for et anstendig liv. Det handler om at alle mennesker skal ha det godt. Da må vi utrydde fattigdom, jobbe for likestilling og sørge for at alle mennesker har mulighet til å lage seg et godt liv. God helse og tilgang til utdanning er også knyttet til den sosiale dimensjonen ved bærekraftig utvikling.

Den økonomiske dimensjonen

Den økonomiske dimensjonen handler om å sikre økonomisk trygghet for mennesker og samfunn. Det innebærer blant annet å gi folk i hele verden anstendig lønn for arbeidet sitt. I tillegg må ressursene i verden fordeles bedre, og fattige land må ha en økonomisk vekst. Vi må også produsere og forbruke på en bedre måte. I Norge i dag har vi altfor stort miljøavtrykk per person, noe som ikke er bærekraftig.

I 2015 ble FNs medlemsland enige om å jobbe mot en bærekraftig utvikling ved å vedta 17 bærekraftsmål. Disse 17 målene skal samlet sett bidra til at verden blir mer bærekraftig, og de blir gjerne beskrevet som en felles arbeidsplan. Under hvert av målene er det også ulike delmål, 169 totalt. Et viktig prinsipp ved bærekraftsmålene er at ingen skal utelates ("Leave no one behind-prinsippet"). Det betyr at målene gjelder for alle, og at de skal fokusere ekstra på sårbare grupper. Det kan for eksempel være mennesker med nedsatt funksjonsevne, flyktninger, religiøse minoriteter, etniske minoriteter eller urfolk.

Mål og delmål

De ulike målene og delmålene er utformet på en måte som skal gjøre det mulig å følge med på utviklingen. Her ser du for eksempel utviklingen for delmål 3.2, som handler om å redusere dødsfall blant nyfødde og barn under fem år. Dette målet ligger under bærekraftsmål 3, som er om "God helse og livskvalitet".

Når vi kan måle statusen for de ulike bærekraftsmålene, får vi en bedre forståelse av hvordan det faktisk går. Ofte går det bedre enn vi får inntrykk av gjennom massemediene og sosiale medier, for disse har en "k-slagside". Det betyr at de ofte velger å fokusere på ord som begynner på bokstaven k: krig, kaos, katastrofe, konflikt, kriminalitet og så videre. Positiv utvikling skjer ofte gradvis og sakte og har derfor ikke like stor nyhetsverdi. Bildet mediene gir av hvordan det går i verden, blir derfor ofte negativt.

De 17 bærekraftsmålene

I presentasjonen under kan du bla deg gjennom de 17 bærekraftsmålene.

Hvis du heller vil se alle målene samlet i ei liste, kan du trykke deg inn på SNL-artikkelen "FNs bærekraftsmål – de 17 hovedmålene".