Normer for kjønn og seksualitet

Reglene for hvordan jenter og gutter skal være og se ut, finner vi overalt rundt oss – i filmer, reklame, medier og ikke minst sosiale medier. I tillegg møter vi kjønnsnormer fra både familie, skole og venner.

Vi kan si at det finnes én regelramme for jenter og en annen for gutter. Innenfor gutterammen finnes det mandighet, og innenfor jenterammen finnes det kvinnelighet. De som befinner seg innenfor regelrammen, de som følger reglene, blir sett på som «de normale» i samfunnet. De som bryter med rammene, kan bli sett på som unormale. Den som bryter med reglene, kan få reaksjoner fra andre. For eksempel kan man få høre at man er ei «guttejente» eller en «femigutt». Men er det ikke litt urettferdig?

Kjønnsnormer, som andre normer i samfunnet, endrer seg over tid og fra sted til sted. Kjønnsnormene i Norge gikk gjennom en stor endring i løpet av 1900-tallet. Ved begynnelsen av århundret var det blant annet uhørt at kvinner skulle kunne gå med bukse, og det var bred enighet om at kvinnens plass var i hjemmet. I dag er det vanlig at både kvinner og menn er yrkesaktive, og det er vanlig at menn i like stor grad må ta hånd om husarbeidet og omsorgen for barn.

Heteronormen er en sterk norm i vårt samfunn, og den henger ofte sammen med kjønnsnormene. Disse normene sier at vi har to typer kjønn, gutter og jenter, og at alle er heterofile. Nå er det ikke noen tvil om at slik er det for de aller fleste i samfunnet vårt. Samtidig er dette noe vi også blir møtt med i de fleste bøker, filmer og tv-programmer. Fra vi er små og gjennom oppveksten, lærer de fleste av oss at livet handler om å finne noen å dele livet med og få barn.

For de som lever et heteroseksuelt liv, vil ikke det at vi har en heteronorm være langt fremme i tankene. Men for de som bryter med denne normen, så er det noe de merker godt. Personer med en annen seksuell orientering eller kjønn, opplever ofte at de må korrigere andres oppfatning. Dette kan være stereotype holdninger til oppførsel og levesett, eller at man automatisk forventer at en ny kjæreste er av motsatt kjønn.

Normene som gjelder kjønn og seksualitet, sier noe om menneskesynet i vårt samfunn. Kjønnsnormene forteller oss hvordan vi ser på jenter og gutter, og ikke minst hvordan vi ser på dem som ikke uttrykker kjønn innenfor «jenterammen» og «gutterammen». Dette begrenser muligheten vi har til å være den vi vil. Hvordan hadde mennesker sett ut og oppført seg dersom vi ikke hadde disse normene? Hvordan hadde det vært hvis ingen måtte presisere hvilket kjønn de selv eller kjæresten har? Eller hvis alle måtte det? Tenk om det «normale» var å være seg selv, uansett hvordan man uttrykker eller identifiserer seg?

Tenk over: Vil du si det er enklere å være seg selv i dagens samfunn enn for 10-15 år siden? Er det lettere å få aksept for den man er, uavhengig av kjønn og seksualitet?