Kjønn og likestillingskamp
Historisk sett har likestillingskampen handlet om kvinners rettigheter i forhold til mennenes. Dette har handlet både om innad i ekteskap og samboerskap, i arbeidsliv og i samfunnslivet ellers.
Fortsatt er det et viktig aspekt i likestillingsspørsmålet at kvinner og menn skal ha like rettigheter. Dette gjelder kanskje særlig i arbeidslivet, hvor kvinner oftere arbeider deltid og sjeldnere har lederstillinger.
Likestilling kan også handle om rett til å uttrykke seg, uavhengig om man er mann, kvinne eller ikke opplever å høre hjemme i det som kalles tokjønnsnormen.
Kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk
Ikke alle opplever at det kjønnet de er født med føles naturlig for en selv. De siste ti årene har det blitt mer og mer akseptert at noen ønsker å definere seg annerledes når det kommer til kjønn enn det som har vært, og er, normen for de fleste. I både lover og regjeringsdokumenter kan vi nå lese om begrepene kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
Kjønnsidentitet handler om en persons indre opplevelse å være kvinne, mann, både kvinne og mann eller ingen av delene. De fleste identifiserer seg med det kjønnet de ble tilskrevet ved fødselen, men ikke alle.
Kjønnsuttrykk handler mer om hvordan man gir seg til kjenne utad, enten som kvinne eller mann eller utenfor samfunnets tokjønnsnorm.
Er du nysgjerrig eller usikker på flere begreper knyttet til kjønn, kan du sjekke Bufdir sin Lhbt+-ordliste.
Kjønn og normer
Flere undersøkelser viser at det å bryte kjønnsnormer ikke er enkelt, selv i et samfunn hvor dette har blitt mer vanlig og mer akseptert. Det å føle seg annerledes er én sak, en annen sak er når den annerledesheten gjør seg gjeldende i alt fra diskriminering til hatytringer, mobbing og vold. Dette er noe flere som faller innenfor det å være skeiv har opplyst om. Det å være uttrykt annerledes kan også gi seg utslag av noe man kaller minoritetsstress, fordi du vet aldri hva slags holdninger som finnes rundt deg.
Transpersoner, personer som har et utseende eller identitet som uttrykker et annet kjønn enn det de ble tildelt ved fødselen, forteller selv at de opplever lav toleranse for andre kjønnsuttrykk blant annet i skole og på arbeidsplasser, men også i helsesektoren.
Lovverk
Likestillings- og diskrimineringsloven sier at du ikke kan diskrimineres blant annet på grunn av kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Loven sier også at det er forbud mot trakassering på bakgrunn av kjønn.
Det finnes også en ny lov fra 2016 om endring av juridisk kjønn. Det sier at personer som opplever å tilhøre det andre kjønnet enn det vedkommende er registrert med i folkeregisteret, har rett til å få endret sitt juridiske kjønn.
Kilder
- Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir): Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika. Hentet fra https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/LHBT
- Kjerstin Gjengedal (5.12.19): "Kva kjenneteiknar skeive liv?", Kilden, kjønnsforskning.no. Hentet fra http://kjonnsforskning.no/nb/2019/12/kva-kjenneteiknar-skeive-liv
- Lovdata (2018): Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51
- Lovdata (2016): Lov om endring av juridisk kjønn. Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2016-06-17-46