Hopp til innhold

Fagartikkel

Identitet og selvframstilling i mediene

I samfunn der individet står i sentrum, kan vi i noen grad iscenesette vår egen identitet, blant annet gjennom selvframstilling i mediene.

LK20
En person strekker armene opp mot en himmel der sola bryter gjennom skyene. Foto.

Vi er avhengige av at andre ser oss, for å vite hvem vi er.

Dette er meg!

Forestillingen om hvem vi er og hvordan vi ser på oss selv, har forandret seg gjennom historien. Idéhistorikere sier at ideen om at hvert menneske er et unikt individ, oppsto på 1400-tallet, i perioden vi kaller . Før renessansen så man på seg selv som medlem av en klasse: Bonden Knut var først og fremst bonde og deretter Knut. I dagens Norge former vi i større grad identiteten vår gjennom valgene vi selv tar, og med bakgrunn i hvordan vi ønsker å være.

Noen forskere argumenterer for at identitet ikke bare er noe vi har, men også noe vi spiller. Vi spiller og framfører rollen som oss selv. På den måten sender vi ut signaler til andre om hvem vi er. I selvframstillingen vår legger vi vekt på å vise oss fram som unike individer. Samtidig har vi behov for å vise at vi tilhører en gruppe og har noe felles med andre. Summen av signalene vi sender ut, bidrar til at menneskene rundt oss oppfatter oss på en bestemt måte.

Sørafrikansk fotballsupporter med ansiktsmaling, holder en fotball og jubler med armen i været. Foto.

Er du i tvil om hva denne personen er opptatt av og hvilken nasjonalitet han har?

«Å skrive seg selv»

En måte å utvikle individuell identitet på er å iscenesette den vi ønsker å framstå som, gjennom selvframstilling i mediene.

Den franske filosofen Michel Foucault introduserte begrepet l’écriture de soi, «å skrive seg selv» eller «self writing». Han viser til hvordan mennesker opp gjennom historien har hatt ulike måter å skrive på for å finne seg selv. I antikken skrev man lange filosofiske brev til nære venner eller familiemedlemmer. Dagboka er også noe folk i lange tider har brukt til å reflektere over hvem de er.

Anne Franks dagbok

En av verdens mest kjente dagbøker er Anne Franks dagbok. I den delte den jødiske jenta Anne Frank sine innerste tanker med «dagbokvenninnen» Kitty, fra hun var 13 til hun ble 15 år. Da ble hun arrestert og sendt til konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen, der hun senere døde i tysk fangeskap.

Iscenesetting i sosiale medier

Mange ser nå på blogger og profiler i sosiale medier som en moderne variant av en slik tradisjon. Vi har alltid lurt på hvem vi er, og nå har vi også fått mulighet til å bruke sosiale medier som et verktøy til å definere oss som mennesker.

Hvem er vi? Og hvem er vi i sosiale medier? Møt tre ungdommer og en forsker som reflekterer over selvframstilling i mediene.

Bevisst iscenesetting og imagebygging

Artister, kjendiser, politikere og finansfolk har rådgivere som hjelper dem med å bygge en medieidentitet som gir dem flere tilhengere eller mer innflytelse. Bestemte egenskaper løftes fram, mens andre tones ned. Slik visuell og tekstlig selvframstilling kalles gjerne imagebygging.

Iscensettingen kan skje i egenregi, som når den tidligere amerikanske presidenten Donald Trump omtaler seg selv i flere tusen Twitter-meldinger som den mest intelligente, ærlige og handlekraftige presidenten i USA historie.

Men ofte skjer imagebyggingen i regi av andre, som gir et bilde av personen «slik jeg kjenner hen» eller i planlagte mediedekkede opptredener, som gjør at personen forbindes med positive egenskaper som det å være ungdommelig, annerledes, morsom, ansvarlig eller omsorgsfull.

Kvinne i gul refleksvest plukker søppel i strandsonen. Foto.

Kronprinsesse Mette-Marit plukker søppel i Sandefjord. Slik støtter hun aksjonen mot plastforurensning i havet. Samtidig bygger det opp hennes image som en som er opptatt av naturvern.

Se også nrk.no: Imagebygging i hundrevis av år

Motstridende signaler

Den identiteten vi selv ønsker å kommunisere, og den identiteten andre tilskriver oss, er ikke alltid den samme. Dersom du bryter med tradisjonelle måter å framstille eller te seg på, kan det være forvirrende for andre å oppfatte hvem du egentlig er.

Diskuter med en medelev

Fakultetsdirektør Karoline Holmboe Høibo gikk høsten 2020 til frontalangrep på bokomslaget til Arbeiderparti-politiker Hadia Tajiks biografi Frihet. Hun ble kraftig imøtegått av mange andre, som oppfattet omslagsbildet på en helt annen måte.

Les Dagblad-artikkelen fra 25. oktober 2020: «Reagerer på Tajik-oppslag».

Hvordan oppfatter dere signalene bokomslaget sender ut om Tajiks identitet? Forsøk å begrunne dette for hverandre.

Tatovert mann som hekler. Foto.

Oppfatter du at denne personen sender ut entydige signaler om egen identitet? Eller er det kanskje slik at vi har forventninger om at mennesker med visse kjennetegn skal oppføre seg på en bestemt måte?

Enestående og spesiell?

Vi opplever ofte oss selv som unike og spesielle. Det finnes jo bare én som er meg! Men sannheten er at vi ofte ligner dem vi omgås, mer enn vi er klar over. NRK-videoen Har du også et helt eget særpreg? er en parodi på tre velstående kvinner som har et veldig bevisst forhold til hvor unike de er i forhold til andre.

Noe å tenke over?

Viktige begreper

Sist oppdatert 11.11.2020
Skrevet av Marte Lindstad Næss, Ragna Marie Tørdal og Joachim Laberg

Læringsressurser

Identitet i mediesamfunnet