Forbruker i dag og i morgen

Når du bruker penger på en vare eller en tjeneste, har både du som kjøper varen, og den som selger varen, rettigheter og plikter.

Du har sikkert opplevd å kjøpe en vare for så å oppdage at du angrer, at varen ikke har forventet kvalitet, eller at den går i stykker. Som kunde er du beskyttet av tre ulike lover som gjelder kjøp av varer eller tjenester: forbrukerkjøpsloven, kjøpsloven og angrerettloven. Her skal vi se nærmere på hvordan reglene i disse lovene fungerer for deg som forbruker.

Når du klager på noe du har kjøpt, og som du har oppdaget en feil ved, heter det å reklamere. En hovedregel er at du som forbruker kan klage på et produkt innen to år fra kjøpsdatoen. For varer som er ment å holde over mange år, er fristen fem år. Eksempler på slike varer er fjernsynsapparater, radioer, biler, møbler, vaskemaskiner osv.

Når du reklamerer på en vare, kan du be om å få en ny vare, få pengene tilbake, få varen reparert eller få et avslag på prisen. Hvis selgeren velger å reparere varen, men reparasjonen ikke blir vellykket, kan du som kunde kreve å få heve kjøpet.

For å kunne reklamere trenger du som oftest kvitteringen som viser kjøpested, pris og dato. Selgeren kan være uenig i at du har grunn til å klage på produktet, fordi han eller hun mener at feilen du påpeker, ikke er forårsaket av dem. Da er det selgerens plikt å dokumentere at dette stemmer. Dersom det er uklart hvor feilen ligger, er det selgeren som har ansvar for varen. Selgeren har da plikt til å undersøke saken. Tenk deg for eksempel at du etter fire år har reklamert på et fjernsynsapparat med fem års garanti. Hvis selgeren kan dokumentere at du har brukt apparatet uforsvarlig (for eksempel fordi at det har fuktskader) må du selv betale for reparasjonen.

Når du oppdager en feil ved en vare, må du straks ta kontakt med selgeren. Reglene sier at du må reklamere på feilen innen to måneder etter at du oppdaget den. Du må også unngå å bruke varen, slik at feilen ikke blir verre.

En del varer kjøper vi uten at vi faktisk kan se og ta på dem. Det gjelder særlig ting som vi kjøper i nettbutikker eller gjennom andre typer postordre. De gangene du innser at du har gjort et bomkjøp, kan angrerettloven hjelpe deg. Du har rett til å angre på slike bomkjøp inntil to uker etter kjøpsdatoen. Pass på å returnere varen slik at returdatoen blir registrert.

De færreste synes at det er hyggelig å få regninger. Vanligvis vet vi at regningene kommer, og omtrent hvor mye vi skal betale. Men det er ikke alltid slik. En undersøkelse Forbrukerrådet har gjort, viser at bortimot tre av ti nordmenn de siste tre årene har fått en regning de ikke var enig i. «Det er viktig å kjenne til rettighetene sine. Dårlig kunnskap kan føre til at folk betaler regninger som de ellers ikke ville ha betalt», sier direktør Randi Flesland, leder i Forbrukerrådet. «Det er svært uheldig at dårlig kunnskap kan føre til at penger kommer på avveie», legger hun til. «Det er vanskelig å få tilbake pengene, og det betyr at det åpner seg en mulighet for å lure penger fra folk som ikke vet sitt eget beste.»

Noen butikker tilbyr kjøp på kreditt. I praksis vil det si at de tilbyr deg å betale for en liten del av varen du kjøper nå, og mesteparten seinere. Dette høres jo kjekt ut? Tja, kredittkjøp er også en strategi for å få deg til å betale mer enn du ellers ville ha gjort. Ofte legges det til ulike gebyrer, slik at den effektive renten kommer opp i 20–30 prosent av prisen på varen.

Kredittkjøpsloven krever at selgeren skal oppgi hva prisen på en vare er dersom du betaler for den på stedet, og hva den vil koste dersom du velger å betale bare en liten del og ta resten på kreditt. Selgeren må også gi deg en plan over hvordan restbeløpet skal betales, og hvor store avdragene og rentekostnadene er.