Hopp til innhold
Oppgave

Er karikaturtegninger og satire nødvendig i et demokrati?

Mange vil se på karikaturtegninger og satire som humor, mens andre vil oppfatte dette som noe krenkende og provoserende. I denne oppgaven skal du se nærmere på hvorfor satire og karikaturer kan være nødvendig i et demokrati.
Quisling med utstrakt arm gir nazihilsen til en tysk vakt. Illustrasjon.
"I audiens hos Hitler. - Jeg er Quisling! - Og navnet?". Ragnvald Blix var en norsk karikaturtegner som skrev antinazistisk satiretegninger under andre verdenskrig bak pseudonymet Stig Höök. Denne tegningen sto på trykk i Sverige 29. januar 1944, og er en av Blix sine mest kjente karikaturer. Bilde: Ragnvald Blix / Begrenset bruksrett

Oppgave 1–4 kan du løse individuelt, men det er lurt å diskutere med en medelev når du har svart på alle oppgavene. Før du starter, bør du ha lest artikkelen "Karikatur og satire".

Oppgave 1. Til audiens hos Hitler

Vidkun Quisling besøker føreren i Berlin, strekker ut armen til nazihilsen og sier: "Jeg er Quisling!". Dørvakten spør deretter: "Og navnet?"

  1. Hvem var Vidkun Quisling?

  2. Hva legger du i navnet Quisling?

  3. Hvorfor spør dørvakten om navnet til Quisling?

Forklaring til karikaturen "til audiens hos Hitler"

Vidkun Quisling var under andre verdenskrig sjef for det nazivennlige partiet Nasjonal Samling. Quisling samarbeidet med nazistene og styrte Norge som ministerpresident da landet var okkupert av Tyskland.

Under krigen ble navnet Quisling synonymt med det å være landssviker. Denne tegningen bidro til å etablere navnet Quisling som en internasjonal betegnelse på en landsforræder.

Enda i dag vil mange forbinde navnet Quisling med landsforræderi.

Hør podkasten "Quislings koffert" på NRK for å finne ut mer om hvem landsforræderen Vidkun Quisling var, og hvilke valg han tok.

Oppgave 2

  1. Finn eksempler på gode og dårlige karikaturer. Hva gjør disse gode eller dårlige? Hvem er karikaturene rettet mot?

  2. Kan karikaturer bli for slemme?

Oppgave 3

I 2015 ble den franske satireavisen Charlie Hebdo utsatt for en terrorhandling knyttet til avisens publisering av karikaturtegninger som skulle forestille islams profet Muhammed.

  1. Hvorfor ble mennesker såret og provosert av disse karikaturene? Hva var spesielt med tegningene?

  2. Drøft om det er greit å publisere karikaturer som kan såre andre mennesker.

  3. Burde retten til å drive satire og publisere karikaturer være begrenset? Hvordan vil det i så fall påvirke retten til ytringsfrihet?

  4. La oss si at satire og karikaturer hadde blitt forbudt i Norge. Hvordan ville det ha påvirket demokratiet vårt?

Oppgave 4

Drøft følgende påstand: Bør karikaturer og satire alltid sparke oppover? Med det menes å rette kritikk mot noen som står høyere i samfunnet enn skaperen av karikaturen eller de hen representerer.

Kilder

Karikatur (2020, 30. oktober). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/karikatur

Sørheim, E.P. (2021). Karikaturenes historie. Fra hulemalerier til Charlie Hebdo. Oslo. Humanist forlag AS.