Karikatur og satire
En karikatur er en framstilling der visse trekk, for eksempel ansiktstrekk eller kroppsholdninger til personer, blir framstilt overdrevet og morsomt. Karikaturer kan tegnes av hvem som helst og spiller mye på humor, men ofte er karikaturene gjort i satirisk hensikt.
En satiretegning er altså noe annet eller noe mer enn en karikaturtegning. Satire har til hensikt å avkle dobbeltmoral, kritisere maktpersoner eller åpne øyne for svakheter i samfunnet. Personer som blir utsatt for satiriske karikaturtegninger, er ofte maktpersoner, politikere eller religiøse autoriteter, som for eksempel paven.
I historien har det vært flere karikaturer rettet mot maktpersoner, men også minoriteter. Jødene har for eksempel gjentatte ganger blitt utsatt for ondsinnede karikaturer, hvor de blir framstilt som syndebukkene for alt som har vært galt i samfunnet.
Karikatur, satire og demokrati
Satire og karikaturer har en rik tradisjon i Europa, og spesielt i Frankrike er det sterke tradisjoner for slike uttrykksmåter. Også i Norge har satire og karikaturer vært framtredende i flere norske aviser. Karikaturer i avistegninger formidler en hel historie i en eneste illustrasjon. Tegninger bidrar med humor og egner seg for analyse, diskusjon og refleksjon. Politikere må derfor regne med å bli avtegnet på en humoristisk måte. Dette gjøres ikke bare for å underholde, men like mye for å understreke et poeng. En god satirisk tegning vil få oss til å se nye sider ved en sak.
Karikaturer og satire kan ses på som et demokratibarometer. Desto mer satire det er i et samfunn, desto mer demokrati fins det. Det er nettopp i demokratiene Frankrike, Storbritannia og USA de satiriske nyvinningene ofte har oppstått, i form av karikaturer, satiriske blader, filmer eller tv-programmer. Til sammenlikning er det lite satiriske utgivelser i land med lite demokratiske tradisjoner, som Nord-Korea og Iran.
I et demokrati er det ikke bare viktig, men også nødvendig at det er mulig å kritisere maktpersoner. Karikaturer og satire er dermed et demokratisk redskap hvis det brukes riktig. Målet er å sparke oppover og rette kritikk mot de som har ansvaret i samfunnet.
Uten karikatur og satire mot maktpersoner vil offentligheten utsettes for sensur. Blir samfunnet totalitært, vil den offentlige satiren forsvinne automatisk. Dessverre ser vi også tilfeller av at satire, karikaturer og ytringsfrihet blir begrenset i demokratier.
Tenk etter
På hvilken måte kan karikaturer og satire være positivt i et demokrati?
Hvordan kan karikaturer brukes til å undertrykke andre?
En film om en fyr ved navn Brian ble forbudt i Norge
Selv om Norge grunnlovsfestet ytringsfrihet i 1814, og landet har en tradisjon med satire og karikaturer, har det også vært eksempler på sensur her. I 1913 ble Statens filmkontroll (Medietilsynet) etablert for å kontrollere og godkjenne alle filmer som skulle vises offentlig i Norge. I 1980 ble Monty Pythons film Life of Brian beskyldt for å være blasfemisk, og den ble forbudt i Norge. Ifølge Monty Python var filmen satire – rettet mot religiøse autoriteter og fanatikere – ikke mot tro i seg selv.
Life of Brian, eller Profeten Brians liv og historie, som den het på norsk, er en britisk spillefilm av og med humorgruppen Monty Python. Filmen handler om Brian, som lever samtidig som Jesus. Brian blir ufrivillig utpekt som Messias, samtidig som han blir tilbedt av en stadig større tilhengerskare etter å ha deltatt i et opprør mot romerne i Judea.
Selv om filmen gjorde narr av det meste, var det spesielt sluttscenen som var problematisk. Her henger Brian på et kors sammen med andre korsfestede og synger "Always Look on the Bright Side of Life". Statens filmkontroll mente dette kunne oppfattes som en latterliggjøring av korset som religiøst symbol, og filmen ble dermed rammet av blasfemiparagrafen. Paragrafen forbød å offentlig håne noens trosbekjennelse eller vise ringeakt for religiøse samfunns gudsdyrkelse.
Forbudet av filmen startet en intens debatt om sensur i Norge. Resultatet ble at forbudet ble opphevet senere samme år.
Tenk etter
Blir det sparket oppover eller nedover hvis en karikatur eller en satirisk framstilling gjør narr av en religion?
Er det mulig å være for en satirisk film som Life of Brian, men mot vitsetegninger om profeten Muhammed?
Er karikaturer og satire egentlig nødvendig i et demokrati?
Kilder
Elden, J. C. og Vogt, K. (2012, 30. september) Blasfemi. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/blasfemi
Hverven, M. og Ghalegolabi, M. (2010, 12. januar). Norsk forbud absolutt nonsens. I NRK. Hentet fra https://www.nrk.no/kultur/30-ar-siden-life-of-brian-forbud-1.6942449
Karikatur (2020, 30. oktober) I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/karikatur
Orgeret, K. S. (2020, 29. juli). Charlie Hebdo. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Charlie_Hebdo
Sørheim, E. M. (2021) Karikaturenes historie. Fra hulemarier til Charlie Hebdo. Humanist forlag.