Hopp til innhold

Fagstoff

Ytringsfrihet

Ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet som står sterkt i demokratiske land, men hva menes egentlig med ytringsfrihet? Hvorfor er det så viktig?
Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Maleri.

Hva er ytringsfrihet?

Ytringsfrihet er et overordnet prinsipp i et velfungerende demokrati og handler om retten og friheten til å gi uttrykk for det vi mener på den måten vi selv ønsker. Retten til frie ytringer er en forutsetning for at demokratiet vårt skal fungere. Et demokratisk levesett forutsetter både at vi får vite det vi vil, og at vi kan si det vi vil om samfunnet og politiske prioriteringer.

I Norge er ytringsfriheten nedfelt i Grunnloven § 100 hvor det blant annet står følgende:

Grunnloven, 1814, § 100

Ytringsfrihet bør finne sted.

Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse.

I Den europeiske menneskerettskonvensjonen, som også gjelder i Norge, heter det dessuten at "enhver har rett til ytringsfrihet". Ytringsfriheten er også beskyttet av artikkel 19 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, som støttes av hele verden.

Artikkel 19

Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.

Ytringsfrihet og demokrati

I et demokrati er ytringsfriheten et såkalt ufravikelig prinsipp. Det betyr at ytringsfriheten har en naturlig plass i landet vårt, og at vi ikke kan bli straffet for å uttrykke meningen vår om noe vi er opptatt av. Vi skal heller ikke bli straffet for å ikke uttrykke meningen vår, om det er det vi ønsker.

Ytringsfrihet sikrer at innbyggerne deltar i samfunnsdebatten, noe som er en forutsetning for et velfungerende demokrati. På den måten kan vi bidra til å skape det samfunnet vi ønsker og holde de som har makt ansvarlig hvis vi er uenige i politiske beslutninger.

Pressefrihet

Pressefrihet innebærer at pressen har rett til å drive med informasjon, kritikk og debatt uten sensur. Nyhetsmedier har et spesielt ansvar for å informere innbyggerne og for å avsløre maktmisbruk og kritikkverdige forhold hos myndighetene. Pressefrihet er sammen med ytringsfrihet forutsetninger for demokratiet vårt.

Journalister og fotografer på jobb. Flere store kameraer er stilt inn mot samme retning. Bare øvre del av hodene til journalistene vises bak kameraene. Foto.

Hva betyr ytringsfrihet for deg?

Når du bruker ytringsfriheten din, kan du både uttale deg muntlig, skriftlig og for eksempel delta i demonstrasjoner for eller mot noe du er opptatt av, og du kan bruke stemmeretten din til å delta i valg. Skriftlige ytringer innebærer også det du skriver på sosiale medier eller i kommentarfelt til en nettavis.

Ytringsfriheten står sterkt i Norge, men betyr det at du kan si hva som helst? Noen former for ytringer er ulovlige, for eksempel hatefulle ytringer og ytringer som framsetter trusler om vold og andre lovbrudd. Slike ytringer kan straffes med bøter eller fengsel. Dette kalles formelle normer for ytringsfrihet. Husk at det er ditt ansvar å passe på at du ikke bryter norsk lov når du bruker ytringsfriheten din.

I tillegg har vi noe som kalles uformelle normer for ytringsfrihet. Noen ganger holder vi kanskje igjen meningene våre fordi vi er redde for reaksjoner fra andre. Andre ganger kan det være klokt å ikke si alt vi tenker fordi det kan såre andre, selv om det er lov. Dette kalles for selvsensur.

Sensur

Selv om ytringsfrihet er en universell rettighet, er det noen land som setter strenge grenser for hva som er tillatt å ytre seg om. I land med totalitære regimer kan det være straffbart å kritisere myndighetene, og det foregår sensur og offentlig forhåndskontroll av ytringer. Sensur betyr at offentlige myndigheter setter grenser for hva det er lov til å publisere og spre offentlig.

I praksis innebærer sensur at en ytring blir stanset før den framsettes. I et land med sensur vil man også bli straffet i etterkant hvis man har ytret noe ulovlig.

Fravær av ytringsfrihet, sensur: Ansikt med rødt  bind for øynene og munnen Foto.

Tenk etter

  • I hvilke sammenhenger benytter du deg av ytringsfriheten?

  • Kjenner du til noen land hvor ytringsfriheten står svakt?

Animasjonen under gir en oppsummering av begrepet yringsfrihet:

Kilder

FNs verdenserklæring om menneskerettigheter (2020, 21. desember). I FN sambandet. Hentet fra https://www.fn.no/om-fn/avtaler/menneskerettigheter/fns-verdenserklaering-om-menneskerettigheter

Grunnloven (1814) (LOV-1814-05-17). Hentet fra https://lovdata.no/lov/1814-05-17/§100

Kierulf A., Gisle J. & Elden J.C. (2021, 3. november). Ytringsfrihet. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/ytringsfrihet

Pressefrihet (2021, 10. oktober). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/pressefrihet

CC BY-SASkrevet av Tor Ivar Utvik, Inga Berntsen Rudi og Eva Sophie Wolff-Hansen.
Sist faglig oppdatert 31.08.2021

Læringsressurser

Ytringsfrihet, karikaturer og demokrati