Ekstremisme og terrorisme

Ekstremisme er ytterliggående forestillinger eller handlinger der vold anses som et akseptabelt middel for å tvinge igjennom dramatiske samfunnsendringer og oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål.

Ekstremismen kan skyldes en ekstrem virkelighetsforståelse eller en ekstrem moralforståelse. Det kalles ekstremisme først når virkelighetsforståelsen eller moralforståelsen bidrar til å akseptere voldsbruk. En ekstremist aksepterer bruk av vold for å oppnå bestemte mål, men tar ikke nødvendigvis i bruk vold selv.

Voldelig ekstremisme varierer i ideologi og voldsmetoder.

I Norge har det blitt vanlig å skille mellom tre kategorier av ekstremistiske tanker og bevegelser:

1. høyreekstremisme
2. islamistisk ekstremisme
3. venstreekstremisme

De tre kategoriene av ekstremisme kan deretter knyttes til mer konkrete ideologier, det vil si spesielle tankesett om hvordan samfunnet er og bør være. Ideologiene vektlegger bestemte mål, slik som nazismen i Hitler-Tyskland hadde jødeutryddelse som et mål. Ideologiene kan også fokusere på bestemte voldsmetoder. Terrorisme er et et eksempel på en voldsmetode som flere voldelige ekstremistiske ideologier anser som akseptabel.

Terrorisme er en illegal voldsmetode og en form for voldelig ekstremisme. FNs medlemsland har ikke klart å bli enige om en klar definisjon på terrorisme. Siden 2002 har det foregått forhandlinger om etableringen av en konvensjon som forbyr terrorisme.

I utkastet til denne konvensjonen handler terrorisme om intensjonelle, ulovlige og skadelige handlinger hvor målet er "å skremme en befolkning, eller tvinge en regjering eller en internasjonal organisasjon til å gjøre eller frastå fra bestemte handlinger." .

Uenigheten rundt denne definisjonen dreier seg spesielt om to ting: 1) om definisjonen inkluderer stater, i tillegg til ikke statlige aktører, og 2) om definisjonen kan ramme frigjøringsbevegelser som har rett til selvbestemmelse og rett til å gjøre voldelig motstand mot okkupasjon.

Ordet radikalisering brukes her om endringsprosessen en person gjennomgår når han blir ekstremist. Spørsmålet om årsakene til voldelig ekstremisme handler da om hva som gjør at en person blir radikalisert.

Det finnes ikke én enkel forklaring på hvorfor en person radikaliseres og blir en voldelig ekstremist. Årsaken til radikaliseringen kan variere veldig. Likevel er det ofte bestemte drivkrefter eller motivasjonsfaktorer som forårsaker radikaliseringen. Disse kan deles inn i fire kategorier:

1. Søken etter tilhørighet og trygghet – ekstremister som blir drevet av et ønske om tilhørighet, vennskap og beskyttelse.
2. Idealisme og urettferdighet – ekstremister som er drevet av politiske og ideologiske mål og engasjerer seg på grunn av andres lidelser.
3. Sosial frustrasjon – ekstremister som drives av et oppgjør med en vond fortid eller livssituasjon og som kan ha erfart vold, diskriminering og rusmisbruk.
4. Søken etter spenning eller mening i livet – ekstremister som er drevet av fantasier om å være en helt som kjemper voldelig for det "gode" mot det "onde". '

Siden radikalisering kan ha mange årsaker, vil forebygging kunne skje på mange forskjellige vis. For de som radikaliseres av en søken etter tilhørighet og trygghet, er det viktig at de kan finne alternative vennekretser og alternative fellesskap enn de ekstremistiske miljøene. Det handler om å skape et inkluderende samfunn hvor det er rom for ulikhet og hvor andres gruppeidentitet ikke oppleves som truende.

For de som radikaliseres av idealisme og følelsen av urettferdighet, kan det være mulig å gå i dialog om de politiske sakene de er opptatt av. Gjennom dialog og møte hverandres holdninger og meninger ved aktivt å lytte til den andre, kan en bryte ned fordommer og skape forståelse på tvers av ulikhet. Selv om en ikke er enige, vil en kunne oppleve å bli sett og hørt, noe som kan hindre videre radikalisering. Eventuelt at man kan utfordre deres ideologi på en måte som gjør den mindre tiltrekkende.

For de som radikaliseres av sosial frustrasjon og sinne, kan bedre integrering i samfunnet og arbeidslivet være et viktig forebyggende tiltak. Det kan minske frustrasjonen og gjøre at de velger bort de kriminelle miljøene og aktivitetene som som bidrar til økt radikalisering.

Siden sosialt samhold er en sterkere drivkraft for radikalisering enn ideologi, spiller også sosialt samhold den viktigste rollen i veien ut av ekstremismen, og vennskap og tilhørighet i andre miljøer blir løsningen.

Ellers er det viktig å ha et statssystem som bekjemper fattigdom, arbeidsledighet, korrupsjon og diskriminering, slik at enkeltpersoner ikke faller utenfor og mister tilliten til samfunnet en bor i. Mer generelt er det viktig at staten bryter minst mulig menneskerettigheter, både i eget land og andres.