Hopp til innhold

Fagstoff

På flyttefot i Norge på 1800-tallet

Fra rundt 1830 til 1920-tallet utvandret mange nordmenn til andre land, spesielt til Amerika. I samme tidsrom kom det mellom 100 000 og 200 000 innvandrere til Norge. Dessuten flyttet veldig mange innenfor landets grenser.
Vadsø på slutten av 1800-tallet. Trehusbebyggelse ved sjøen. Noen få båter i forgrunnen. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Flytting i Norge

På 1800-tallet hadde befolkningsvekst, industrialisering og modernisering i Norge ført til at det var færre muligheter på bygdene – og langt flere i byene, i utlandet eller andre steder i landet. Derfor ble det stadig vanligere at folk flyttet på seg. I hovedsak kan vi snakke om to store flyttemønstre innenlands på 1800-tallet og fram til utbruddet av første verdenskrig:

  • Den ene flyttestrømmen gikk fra bygder til byer og tettsteder. De nye industristedene og de største byene tiltrakk seg flest mennesker. Dette gjaldt spesielt hovedstaden Kristiania (Oslo).

  • Den andre flyttestrømmen gikk mellom regioner. For eksempel flyttet mange til Nord-Norge på grunn av mulighetene knyttet til fiske og fordi det var mye ledig jord.

Innvandring til Norge

Den største gruppa med innvandrere til Norge på 1800-tallet kom fra Sverige. Over 100 000 personer kom fra Sverige til Norge i andre halvdel av 1800-tallet. I tillegg kom det grupper med dansker, finner, tyskere, briter og enkelte jøder. Ingen av disse gruppene besto av mer enn 4000 personer.

Svensker og finner bosatte seg i både byer og bygder. Finnene, eller kvenene, bosatte seg først og fremst i Nord-Norge, mens skogfinnene bosatte seg i grenseområdene på Østlandet. Svenskene fant seg til rette rundt Oslofjorden. Andre grupper med innvandrere bosatte seg først og fremst i byene.

I filmen Svenskene kommer! får du et historisk blikk på svensk arbeidsinnvandring til Norge.

Kulturmøter

De fleste innvandrerne ble lett integrert i det norske samfunnet. I mange tilfeller ble de assimilert. Det vil si at minoritetskulturen velger eller blir tvunget til å ta over majoritetskulturen, og dermed mister den opprinnelige kulturen sin.

For svenskene var språk og kultur såpass beslektet at integreringen gikk raskt. For andre nasjonaliteter var det nødvendig å lære seg språket raskt for å få arbeid.

Kvenene i Finnmark brukte lengre tid på lære seg språket, men ble integrert over tid. Enkelte steder dominerte ulike innvandrergrupper lokalmiljøet. Det gjaldt for eksempel "svenskebyen" i Halden og "kvenbyen" i Vadsø.

Se episoden Jakten på Norge 1814–2014: På vandring fra NRK Skole for å lære mer om utvandring, innvandring og flytting i Norge.

Kilde

Myhre, J. E. (2021, 9. juni). På flyttefot til og innen Norge. I Norgeshistorie. Hentet fra https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1505-pa-flyttefot-til-og-innen-norge.html

Relatert innhold

Kvenene er en norsk minoritet som har vandret fra Nord-Finland og Nord-Sverige.

CC BY-SASkrevet av Tor Ivar Utvik.
Sist faglig oppdatert 08.04.2022

Læringsressurser

Migrasjon og kulturmøter