Befolkningsutvikling i Norge på 1900-tallet
I løpet av 1900-tallet vokste Norges befolkning fra 2,2 millioner i 1900 til 5,4 millioner i 2022. Fram til 1920 var det svært høye fødselstall i Norge, men dette avtok i tida fram mot andre verdenskrig. Etter andre verdenskrig og til 1960-tallet økte fødselstallene igjen, mens det har sunket framover mot i dag. Den naturlige tilveksten er nå lav, men befolkningen fortsetter å øke, delvis på grunn av innvandring.
Utvandring
I første halvdel av 1900-tallet var Norge et utvandringsland. Siden 1830-tallet hadde det vært stor utvandring, først og fremst til Amerika. Første verdenskrig satte en midlertidig stopper for dette, før utvandringen igjen tok seg opp fram til den økonomiske verdenskrisen stanset utvandringen helt på 1930-tallet.
Utvandringen, spesielt til USA i andre halvdel av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet, spilte en stor rolle både for utviklingen i landets samlede befolkning og for den regionale befolkningssammensetningen.
De siste tiåra har utvandringen fra Norge økt betydelig. Sannsynligvis har utvandringen vært høyere enn under de store utvandringsbølene på 18- og 1900-tallet, men tallene er ikke helt sammenlignbare siden det tidligere bare var oversjøisk utvandring det ble ført statistikk over.
Innvandring
Samtidig som vi fikk lavere fødselstall i Norge fra 1960-tallet, økte innvandringen til Norge. En innvandrer er en person som har opphold og bor i Norge, men er født i utlandet av utenlandsfødte foreldre.
Fram til 1970-tallet var innvandringen til Norge relativ lav, men nå gikk Norge fra å være et utvandringsland til å bli et innvandringsland. Det vil si at flere innvandrer enn utvandrer. Innvandringen til Norge har skjedd i ulike faser:
Arbeidsinnvandring fra Asia på 1970-tallet. Den største gruppen var pakistanere. I 1975 innførte Stortinget innvandringsstopp for å begrense arbeidsinnvandringen.
Familieinnvandrere og asylsøkere på 1980 og 1990-tallet. Dette inkluderer de som kom for å gjenforenes med familie.
I 2004 ble Den europeiske union (EU) utvidet. Dette gjorde det enklere for arbeidsinnvandring fra de nye EU-landa i Øst-Europa. I tillegg til innvandring fra våre naboland har det kommet særlig mange innvandrere fra Polen og Litauen.
Etter århundreskiftet har nettoinnflyttingen til Norge hatt særlig sterk vekst. I toppåra 2011 og 2012 utgjorde nettoinnvandringen cirka 47 000 personer, men senere har innflyttingen til Norge avtatt betydelig. Dette skyldes både lavere innvandring og økt utvandring.
Flyktninger og asylsøkere
En flyktning er en person som har flyktet på grunn av fare for sitt liv. Flyktningkonvensjonen sier at alle mennesker har rett til å søke beskyttelse i et annet land, og at flyktninger ikke kan returneres til land der de vil bli forfulgt.
Før andre verdenskrig flyktet mange jøder fra Tyskland, Østerrike og Tsjekkoslovakia. Antallet som kom til Norge er usikkert siden mange dro videre eller oppholdt seg illegalt i landet, men sannsynligvis levde mellom 1500 og 2000 jødiske flyktninger i Norge.
Under andre verdenskrig flyktet cirka 60 000 nordmenn til Sverige. Dette var alt fra folk som ønsket å slippe unna krigssonene, til unge menn som ville fortsette kampen mot Tyskland fra utlandet. Og det var jøder som klarte å komme seg unna.
Etter andre verdenskrig var mange mennesker på flukt i Europa, og Norge var et av mange land som tok imot disse flyktningene. I 1953 ble Det Norske Flyktningeråd opprettet for å organisere det praktiske ansvaret for å ta imot dem. Videre under den kalde krigen tok Norge imot flyktninger fra kommunistiske regimer.
På 1970-tallet ble det lettere å reise langt, men etter at Stortinget stanset arbeidsinnvandringen i 1975 ble det vanskeligere å få opphold i Norge. Politisk asyl, også kalt flyktningstatus, var et av de viktigste grunnlagene for opphold i Norge. Utover 1980-tallet og fram til i dag har antallet asylsøkere økt kraftig. Disse har kommet fra områder preget av krig eller fra land der myndighetene forfølger egen befolkning.
Flyttemønstre innad i Norge
Innenlands flytting skjer på grunn av en rekke faktorer. Dette kan være muligheter for arbeid, utdanning, boforhold, boligpriser, samt tilknytning til stedet man flytter til. Det er mest vanlig å flytte for personer i 20-30-åra.
På 1800-tallet og fram til første verdenskrig var det to store flyttemønstre innenlands i Norge. Flyttestrømmene gikk fra bygder til byer og tettsteder. I tillegg flyttet mennesker mellom regioner i Norge, for eksempel til Nord-Norge for å utnytte muligheter knyttet til fiske og ledig jord.
Etter andre verdenskrig vokste befolkningen i Norge raskt, og nesten halve befolkningen bodde enda i distriktene. I tiåra etter krigen gikk flere bort fra tradisjonelle livsformer knyttet til landbruk og fiske, og flyttet til byer og tettsteder. Tempoet var så høyt at folketallet for første gang sank i distriktene. Mange kalte dette en "flukt fra landsbygda".
Tilstrømmingene fra utkantene inn mot sentrum ser vi tydeligst i Oslo-området. Her vokste befolkningen dramatisk på 1950- og 60-tallet, og for å imøtekomme den store innflyttingen ble de første drabantbyene i Groruddalen og Østensjøbyen bygd. Også andre byer, som Bergen og Trondheim, fikk moderne forstadsområder der befolkningen pendlet inn til bykjernen.
Fra 1970-tallet endret flyttemønsteret seg noe. Nettoinnflyttingen til sentrale strøk avtok. Dette henger sammen med reduserte fødselstall og økende satsning på arbeidsplasser i distriktene. Innføringen av folketrygden i 1967 bidro også til å bremse utflyttingen fra distriktene.
Utover 1980-tallet og fram til i dag har Oslo-området og andre storbyer opplevd sterkere vekst igjen. Dette er delvis på grunn av økt tilflytting fra distriktene, men også innvandring av folk som i stor grad bosetter seg i sentrale strøk.
Kulturmøter
På 1900-tallet har det kommet folk til Norge fra gradvis fjernere strøk. I første omgang kom innvandringen fra naboland, og senere fra det øvrige Europa. Fra 1960-tallet begynte det å komme innvandrere fra andre kontinenter. I mange tilfeller har innvandrerne blitt plassert nederst på den sosiale rangstigen, men hovedmønsteret er at alle innvandrergrupper fra tidligere epoker er klassemessig og sosialt integrert i Norge.
For en innvandrer vil det alltid være vanskelig å møte et nytt samfunn, og å komme til Norge er intet unntak her. Tilpassing til nye samfunn er en smertefull prosess, men i de fleste tilfeller har det lyktes her. Dette er ikke bare tilfelle for dem som har flyttet til Norge fra andre land. På 1950- og 60-tallet ble tilflyttede nordlendinger i Oslo diskriminert på boligmarkedet fordi de ble sett på som brautende, primitive og drikkfeldige.
Kilder
Benum, E. (2015, 25. november). Oslo får drabantbyer. Norgeshistorie. https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/1840-oslo-far-drabantbyer.html
Brochmann, G. (2015, 25. november). Den nye innvandringen. Norgeshistorie. https://www.norgeshistorie.no/oljealder-og-overflod/1955-den-nye-innvandringen.html
Grimnes, O. K. (2015, 25. november). Flukten til Sverige. Norgeshistorie. https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/1753-flukten-til-sverige.html
Lange, E. (2020, 5. november). Flukten fra landsbygda. Norgeshistorie. https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/1802-flukten-fra-landsbygda.html
Lorenz, E. (2020, 10. desember). Hitler-flyktninger i Norge. Norgeshistorie. Hentet fra https://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/1652-hitler-flyktninger-i-norge.html
Myhre, J. E. (2021, 9. juni). På flyttefot til og innen Norge. Norgeshistorie. Hentet fra https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1505-pa-flyttefot-til-og-innen-norge.html
Thorsnæs, G. (2022, 19. april). Norges befolkningsutvikling. I Store norske leksikon. https://snl.no/Norge_-_befolkningsutvikling
Tønnesen, M. (2022, 3. mars). Innvandring. I Store norske leksikon. https://snl.no/innvandring
Tønnesen, M. (2022, 8. februar). Migrasjon. I Store norske leksikon. https://snl.no/migrasjon
Tønnesen, M. (2022, 19. april). Utvandring. I Store norske leksikon. https://snl.no/utvandring
Seeberg, M. L. (2015, 25. november). Fra flukt til asyl. Norgeshistorie. https://www.norgeshistorie.no/oljealder-og-overflod/1960-fra-flukt-til-asyl.html