Befolkningsvekst på 1800-tallet
I løpet av 1800-tallet opplevde Norge en sterk befolkningsvekst. I 1801 var folketallet i Norge omtrent 884 000. I 1865 hadde det økt til mer enn 1,7 millioner og i 1875 til over 1,8 millioner. Hva var bakgrunnen for denne sterke befolkningsøkningen?
Det som bestemmer utviklingen av folketallet i et område, er fødselstall, dødstall samt inn- og utflytting. På 1800-tallet holdt fødselstallene seg noenlunde stabile, men dødeligheten gikk ned. Det gjaldt spesielt barnedødeligheten, noe som innebar at flere vokste opp.
Hvorfor gikk dødeligheten ned?
Det er flere årsaker til at dødeligheten i befolkningen gikk ned. Én forklaring er at koppevaksinen ble påbudt i 1810. Selv om forholdsvis få barn døde av kopper, bidro det likevel til å redusere barnedødeligheten. Koppevaksinen ga livsvarig immunitet og kan ha vært med på å redusere dødeligheten også blant voksne.
En annen faktor som kan ha vært minst like viktig, er at folk i løpet av 1800-tallet fikk et bedre og mer balansert kosthold. Spesielt viktig var poteten, som kom for fullt i 1809. Den ga nemlig store og sikrere avlinger. Tidligere spiste folk flest bygg-grøt, men med kombinasjonen av poteter og sild fikk de i seg flere vitaminer, noe som beskyttet dem mot infeksjonssykdommer.
Bedre boforhold i andre halvdel av 1800-tallet hadde også noe å si for nedgangen i dødeligheten. Spesielt etter 1850 begynte man i store deler av landet å bytte ut røykfylte årestuer eller røykstuer med ovn eller peis. Dette ga bedre utlufting og renere hus.
Konsekvenser av befolkningsveksten
I første del av 1800-tallet bodde de aller fleste nordmenn på bygda, men nå skjedde det en endring. Byene og tettstedene vokste, mens befolkningsveksten på bygda stoppet opp.
Befolkningsveksten flater ut på bygda
Den enorme befolkningsveksten i Norge på 1800-tallet førte til at det ikke var nok arbeid til alle i jordbruket. Det var lite nytt land å rydde, samtidig som bedre metoder, blant annet ny teknologi, førte til mindre behov for arbeidskraft i bygdene. Slåmaskiner, treskeverk og potetopptakere gjorde jordbruket mer effektivt. Husmannsvesenet ble gradvis avskaffet i andre halvdel av 1800-tallet, og folk flyttet fra bygdene til byene.
Byvekst og urbanisering
På grunn av den sterke befolkningsveksten i Norge på 1800-tallet holdt folketallet på bygda seg stabilt, mens overskuddsbefolkningen dro til byene for å få jobb. Dermed fikk vi i andre halvdel av 1800-tallet den sterkeste urbaniseringen i Norges historie.
Folk flyttet til byene, der det var nye arbeidsplasser, blant annet innenfor industri. Resultatet ble at de fleste mindre byer opplevde stor vekst, spesielt industribyer som Fredrikstad og Sarpsborg. Også mindre steder uten bystatus, for eksempel Rjukan og Odda, levde først og fremst av industri og vokste fram fra ingenting. Den byen som opplevde den sterkeste veksten, var hovedstaden Kristiania (Oslo).
Andre faktorer som skapte byvekst, var fiskerier, militær virksomhet og turisme. I tillegg vokste det fram "stasjonsbyer", altså viktige kommunikasjonssteder ved veier, havner eller jernbane.
Utvandring
I perioden 1850–1912 var det flere bølger med utvandring fra Norge. Rundt 800 000 nordmenn utvandret til såkalte "oversjøiske land", altså land i andre verdensdeler. Dette utgjorde over en tredjedel av befolkningen. Likevel økte folketallet i Norge på samme tid.
Mange dro til Amerika, men hvorfor var det så mange som dro nettopp dit? Dette kan forklares gjennom såkalte push- og pullfaktorer.
Push-faktorer, eller skyvfaktorer, peker på forhold i hjemlandet som gjør at mennesker ønsker å flytte. I Norge var befolkningsvekst og arbeidsledighet på landsbygda slike forhold.
Pull-faktorer, eller drafaktorer, peker på forhold som gjør et land attraktivt. I USA var det tilgang på dyrkbar jord, og det var gode arbeidsmuligheter. For mange framsto USA som "mulighetenes land".
Kilder
Dyvik, S. (2004). Den demografiske overgangen. Samlaget.
Myhre, J. E. (2020, 21. oktober). Byvekst og bygdemiljø. I Norgeshistorie. Hentet fra https://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/1403-byvekst-og-bygdemiljo.html
Myhre, J. E. (2020, 2. november). Byene vokser. I Norgeshistorie. Hentet fra https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1524-byene-vokser.html
Myhre, J. E. (2020, 2. november). Utvandring fra Norge. I Norgeshistorie. Hentet fra https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1537-utvandring-fra-norge.html
Myhre, J. E. (2021, 9. juni). På flyttefot til og innen Norge. I Norgeshistorie. Hentet fra https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1505-pa-flyttefot-til-og-innen-norge.html
Pryser, T. (2006). Norsk historie 1814–1860: frå standssamfunn mot klassesamfunn. Samlaget.