Liberalismen

Åpne bilde i et nytt vindu

Offentlig eie

Bilde: Godfrey Kneller

Liberalismens kjerneverdi er frihet for individene og et fritt marked. Ideologien tok utgangspunkt i at menneskene var selvstendige, tenkende og fornuftige vesener. Krav om ytringsfrihet, likhet for loven og styrking av enkeltindividenes rettigheter overfor staten har vært viktige kampsaker for liberalismen fram til vår tid. Samfunnet ble sett på som summen av individene. Hvis staten skapte gode betingelser for det selvstendige og frie individet, ville samfunnet blomstre til det beste for alle i samfunnet.

Liberalismen har spilt en sentral rolle i etableringen av moderne demokratier. Deler av borgerskapet i Vest-Europa var svært misfornøyde med det kongelige eneveldets sterke innflytelse over det politiske styret og økonomien. I pakt med opplysningstidens krav om fornuft og rasjonelle argumenter krevde liberale tenkere at makten skulle utgå fra folket. De mente at statsstyret skulle ta utgangspunkt i maktfordelingsprinsippet og forankres i en grunnlov som regulerte forholdet mellom myndighetene og folket.

I liberalismens tidligste fase så de liberale med stor skepsis på hvilke oppgaver en stat skulle ha. Erfaringene fra autoritære og eneveldige styresett spilte en rolle i denne sammenhengen. I utgangspunktet hevdet liberalistene at staten skulle operere som en "nattvekterstat", altså en stat som hadde et minimum av oppgaver. Staten skulle sikre lov og orden gjennom politi og domstoler, den skulle forsvare landet og forvalte demokratiske institusjoner. Alle andre samfunnsoppgaver kunne utføres i det private markedet.

Markedsliberalismen er et sentralt begrep i denne sammenhengen. Med utgangspunkt i Adam Smiths bok Nasjonenes velstand, fra 1776, skulle markedet regulere seg selv gjennom private aktører. Smith hevdet at markedet fungerte best når produksjonen av varer og tjenester ble styrt av en "usynlig hånd" og regulert av tilbud og etterspørsel. Hvis staten ikke blandet seg i det frie markedet, ville konkurransen være lik for alle. Tidligere hadde bare privilegerte grupper tilgang til handelsvirksomhet. Med mekanismen "den usynlige hånd" kunne alle, også fattige mennesker, delta i handelsmarkedet.

En liberalistisk forståelse av fordelingen av goder og byrder i et samfunn er at man er "sin egen lykkes smed". Ordtaket sier at det er hvert individs eget ansvar å søke lykke og bidra til å få et godt liv. I et liberalistisk samfunn vil det alltid være konkurranse mellom individene. En har selv ansvar for å delta, noen vinner og andre taper. Over tid skapte dette store klasseforskjeller.

Industrialiseringen vokste og bredte om seg, og begrepet kapitalisme kunne etter hvert brukes om den økonomiske utviklingen. I kapitalismen er det bedriftsledere, bankierer og spekulanter som styrer økonomien. Dette skaper ytterligere økonomiske og sosiale forskjeller i samfunnet. Med store private og profittjagende aktører i markedet var veien kort til monopoler og utnytting av ressurser og arbeidere.

I takt med en økende arbeiderklasse fantes det liberale krefter som ønsket å bøte på de store forskjellene kapitalismen skapte. Blant sosialliberale politikere fantes det vilje til å bruke statlige tiltak for å unngå at familier og enkeltpersoner gikk til grunne i fattigdom.

Åpne bilde i et nytt vindu

Offentlig eie

Bilde: George Frederic Watts

I norsk historie har liberale tanker vært sentrale i etableringen av det norske selvstyret fra 1814, innføringen av parlamentarismen og i unionsoppløsningen fra Sverige i 1905. Liberalismens utvikling fram til våre dager har vist klare tendenser til å akseptere en sterkere stat i omfordelingen av goder og byrder i samfunnet.

Liberale partier har omfavnet en rekke sosiale reformer og har spilt en viktig rolle i etableringen av velferdsstaten i Norge. Venstres sosiale reformer rundt første verdenskrig startet et velferdsprogram som ble fullført med den offentlige folketrygden i 1967.

I etterkrigstiden har mange liberale partier vært en viktig motvekt til økt byråkratisering og makt til staten i nærings- og samfunnsliv. Høyresiden i norsk politikk har gjerne fremmet en liberalistisk politikk, men har ofte vært uenige om virkemidlene siden partiene har representert ulike interesser og verdier. Tidvis har nyliberalisme og kapitalistiske tendenser vært framtredende liberal politikk, andre ganger ikke. I dag spiller liberalismen fortsatt en viktig rolle for å sikre individene frihet og valgmuligheter politisk og økonomisk.

Hagtvet, B. (2010) Ideologienes århundre, en personlig vandring i det 20. århundrets politiske idéhistorie. Dreyers forlag