Kvalitativ og kvantitativ metode

Gjennom intervjuer, deltagende observasjon og tekstanalyser er dette en metode for å undersøke hvordan hendelser og erfaringer har mening for de som opplever dem, samt hvordan de oppfattes av andre. Historikere bruker som oftest skrevne kilder, det er jo som oftest ikke mulig å intervjue personene. Samtidshistorie vil i mange tilfeller også bruke intervjuer som metode.

Ulempen med kvalitativ metode er at materialet ofte bare forteller fra en eller noen få personers ståsted. Dette gjør det vanskelig å trekke generelle konklusjoner for flere enn akkurat de det gjelder. Fordelene er blant annet at man kan få mer inngående innsikt i motivasjoner og drivkrefter til personers handlinger.

Kvantitative metoder benytter tall og målbare enheter som utgangspunkt for analyser. Statistikk er sentrale verktøy, og resultatene blir gjerne fremstilt i tabeller, grafer eller andre statistiske fremstillinger. Kvantitative metoder kan gjøre det mulig å få mer overordnet kunnskap om større grupper.

Ulempen med kvantitative metoder, er at de kan gi for generelle bilder, og at det kan være svakheter i datamaterialet som blir usynlig i mengden og analysen.

Fordelen med denne metoden er at den kan gi et mer overordnet bilde av situasjonen man undersøker. I begge tilfellene er det viktig å kjenne til styrker og svakheter i kildematerialet man bruker.