Hopp til innhold

Fagstoff

Andre matematiske bevis

I denne artikkelen får du lære om noen flere matematiske bevis.

Geometriske bevis

En rettvinklet trekant der vinklene er 30, 60 og 90 grader. I tillegg er det tegnet ei linje fra det rettvinklede hjørnet bort til hypotenusen slik at den danner vinkelen 60 grader med den siden i den opprinnelige trekanten som går mellom hjørnet med 90 graders vinkel og hjørnet med 60 graders vinkel. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

I tidligere matematikkundervisning har du kanskje lært at i en rettvinklet trekant der vinklene er 90°, 60° og 30°, vil hypotenusen være dobbelt så lang som den korteste kateten. Her skal vi bevise denne setningen gjennom et geometrisk bevis der vi bruker figuren som støtte.

Vi har gitt en trekant ABC der A=30°, B=90° og C=60°. Påstanden vi skal bevise, er at i en slik trekant er AC=2BC.

Fra hjørnet B til motstående side trekker vi ei linje til punktet D slik at CBD=60°.

Siden to av vinklene i BCD er 60°, har vi også at den siste vinkelen er 60°. En trekant der alle vinklene er 60°, er likesidet. Det betyr at CD=BD=BC.

Vi har at DBA = CBA-CBD = 90°-60°=30°. Dette gir at ABD er en likebeint trekant siden to av vinklene er like store. Det betyr at vi har AD=BD, som igjen betyr at vi har AD=BC.

Vi har til slutt at AC=AD+DC=BC+BC=2BC, som var det vi skulle vise.

På slutten av et matematisk bevis vil du ofte møte på forkortelsen q.e.d., som står for det greske uttrykket quod erat demonstrandum. Dette betyr "hvilket skulle bevises".

Epsilon-delta-bevis for grenseverdier

I fagartikkelen "Utforsking av grenseverdier" i R1 er det kort beskrevet hvordan matematikere bruker de to greske bokstavene epsilon (ε) og delta (δ) i for å definere grenseverdier. Her skal vi se litt nærmere på denne metoden. Slike bevis vil du møte i høyere utdanning dersom du velger å studere matematikk videre. I R2 er et av kompetansemålene at du skal kunne "analysere og forstå matematiske bevis, forklare de bærende ideene i et matematisk bevis og utvikle egne bevis". Et epsilon-delta-bevis er utenfor det vi forventer at du skal kunne føre selv, men å kunne analysere, forstå og forklare de bærende idéene i et slikt bevis er nyttig.

Vi ser på et eksempel først.

Vi skal vise at

limx23x+4=10

Den intuitive definisjonen av denne grenseverdien er at hvis vi kan få verdien av uttrykket 3x+4 så nærme 10 vi ønsker dersom vi lar x være nær nok til 2, er grenseverdien til uttrykket 10. (Her er det viktig å ikke la seg forvirre av at vi kan få uttrykket til å bli nøyaktig 10 dersom vi setter inn nøyaktig 2 for x. Det er det som skjer med uttrykket når vi lar x nærme seg 2 vi er ute etter her.)

Vi kan formulere dette på følgende måte: Dersom vi gjør avstanden mellom x og 2, det vil si uttrykket x-2, tilstrekkelig liten, vil forskjellen mellom 3x+4 og 10, det vil si uttrykket 3x+4-10, bli så liten vi ønsker. Med en enda mer matematisk notasjon får vi dette:

Dersom det for ethvert tall ε>0 finnes et tall δ>0 slik at 3x+4-10<ε og x-2<δ, er limx23x+4=10.

Vi vet ut fra det vi kan fra før om grenseverdier, at grenseverdien er 10. Så hvordan kan vi finne ε og δ slik at vi kan bevise det?

Vi starter med å se på hva som skal til for at 3x+4-10<ε:

3x+4-10 <ε3x-6 < ε3x-2<εx-2<ε3

Vi ser nå at dersom 3x+4-10<ε, er x-2<ε3. Kravet var at vi skulle kunne finne en δ slik at x-2<δ for alle ε. Det betyr at vi kan sette δ=ε3, og så har vi det vi trenger. Legg merke til at vi her kan gjøre ε så liten vi bare vil, for siden δ er avhengig av ε, kan vi alltid finne en δ slik at betingelsen er oppfylt.

Generell epsilon-delta-definisjon for grenseverdier

Dersom det for ethvert tall ε>0 finnes et tall δ>0 slik at f(x)-b<ε og x-a<δ, er limxafx=b.

Bevis for første grenseverdisetning

Vi skal bruke et epsilon-delta-bevis for å bevise den første grenseverdisetningen:

limxa fx+gx=limxa fx+limxa gx

Vi setter

limxa fx=b og limxa gx=c

Vi skal vise at dette innebærer at

limxa fx+gx=b+c

Dette kan vi gjøre ved å vise at det alltid finnes en ε>0 og en δ>0 slik at fx+gx-(b+c)<ε og x-a<δ.

Siden grenseverdiene til fx og gx er oppgitt til b og c, vet vi at det finnes en ε1>0 og en δ1>0 slik at fx-b<ε1 og x-a<δ1, og at det finnes en ε2>0 og en δ2>0 slik at gx-c<ε2 og x-a<δ2.

Dette medfører at

2·x-a<δ1+δ2x-a<δ1+δ22

og at

fx-b+gx-c<ε1+ε2fx-b+gx-c<ε1+ε2fx+gx-c+b<ε1+ε2

(Overgangen mellom linje 2 og 3 skal du vise i en oppgave.)

Hvis vi nå setter δ=δ1+δ22 og ε=ε1+ε2, er beviset fullført.

CC BY-SASkrevet av Tove Annette Holter.
Sist faglig oppdatert 25.05.2022

Læringsressurser

Matematiske bevis