a) Ta for deg de fem første ledda i rekka gitt ved . Multipliser med 11,055. Sammenlikn med de fem første ledda i rekka gitt ved an=x1,05n. Hva ser du?
Løsning
Vi skriver opp de fem første ledda og multipliserer med 11,055:
x+x·1,05+x·1,052+x·1,053+x·1,044·11,055
=x1,055+x1,054+x1,053+x1,052+x1,051
Vi legger merke til at dette er akkurat de samme uttrykkene som de fem første ledda i rekka gitt ved an=x1,05n.
b) Bruk tankegangen fra a) og forklar at
11,05n·∑n=1nx·1,05n-1=∑n=1nx1,05n
Løsning
Vi gjør det samme som i a), men med hele rekka:
11,05n·∑n=1nx·1,05n-1=
11,05nx+x·1,05+...+x·1,05n-2+x·1,05n-1=
x1,05n+x1,05n-1+...+x1,052+x1,051=
∑n=1nx1,05n
c) Ta utgangspunkt i likningen ∑n=110x·1,05n-1=200000·1,0510, som vi brukte for å sammenlikne framtidige verdier. Multipliser begge sider med 11,0510. Hva ser du?
Vi ser at vi får den likningen vi brukte for å sammenlikne nåverdier.
d) Forklar med egne ord, gjerne muntlig til en medelev, hvordan de to metodene fungerer, og at de gjør det samme.
1.2.11
En bank tilbyr forbrukslån med månedsrente på 2 prosent. Du vil ta opp et lån på 60 000 kroner og betale det tilbake over to år.
a) Hvis du velger å ikke betale ned noe på lånet, hvor mye vil du skylde etter to år?
Tips
Husk at lånet har 2 prosent rente per måned, og ikke per år.
Løsning
Vi får en vekstfaktor på 1,02, og siden renta skal legges på hver måned, har vi 24 perioder:
Lånebeløp=60000·1,0224=96506,2≈96506
Lånebeløpet vokser til mer enn 96 500 kroner dersom vi ikke betaler ned på lånet.
b) Heldigvis er du smartere enn som så og betaler ned lånet med et terminbeløp hver måned. Det første betaler du etter en måned. Hvor stort blir terminbeløpet?
Tips
Tenk først gjennom om du vil sammenlikne nåverdier eller framtidige verdier.
Løsning
Siden vi allerede har regnet ut verdien av lånebeløpet om 2 år, velger vi å sammenlikne framtidige verdier. Da vet vi at det siste beløpet vi betaler inn, kan sammenliknes direkte med verdien til lånebeløpet om 2 år, mens vi må tenke oss at det første beløpet vi har satt inn, forrenter seg parallelt med lånebeløpet i 23 måneder. Det gir at summen av de fremskrevne verdiene av lånebeløpet er gitt ved
∑n=124x·1,02n-1
Vi setter dette uttrykket lik summen vi fant i a) og løser likningen i GeoGebra:
Vi ser at terminbeløpet blir cirka 3 172 kroner.
c) Hvor mye betaler du totalt på dette lånet?
Løsning
Det er 24 terminbeløp:
3172,27·24=76134,48
Du må betale tilbake mer enn 76 000 kroner totalt.
1.2.12
Du har nettopp tatt lappen (hurra!) og skal kjøpe deg en bruktbil til 100 000 kroner. Siden du brukte alle pengene på kjøreopplæringen, må du kjøpe bilen på avbetaling. Du får en avtale der du må betale 6 prosent årlig rente, og du skal betale ned lånet på 5 år med en termin hvert år. Det første terminbeløpet betaler du etter ett år, og alle terminbeløpene skal være like store.
a) Hvor mye må du betale hvert år?
Løsning
Å kjøpe på avbetaling blir det samme som å ta opp et annuitetslån. Vi velger nå å sammenlikne nåverdier. Det betyr at vi får følgende rekke:
x1,061+x1,062+x1,063+x1,064+x1,065
Dette betyr at a1=x1,06, k=11,06 og an=x1,05n.
Det gir følgende likning:
∑n=15x1,06n=100000
Den har løsningen
x=23739,6≈23740
Den årlige innbetalingen er på cirka 23 740 kroner.
b) Hvor mye har du betalt i renter til sammen?
Løsning
Vi finner først ut hvor mye du må betale til sammen, og så trekker vi fra de 100 000 kronene bilen kostet:
23739,6·5-100000=18698
Du må altså betale 18 698 kroner i renter hvis du kjøper bilen på avbetaling.
1.2.13
Du vil kjøpe deg en ny gaming-pc til 24 000 kroner. Du kan velge mellom å betale kontant og få en rabatt på 5 prosent og å kjøpe pc-en på avbetaling.
a) Tilbudet om avbetaling er å betale 9 000 kroner i året i tre år, det første avdraget betaler du etter ett år. Hvor mye må du betale i rente per år med en slik ordning?
Løsning
Vi velger her å sammenlikne nåverdier. Vi kjenner terminbeløpet, men ikke vekstfaktoren. Vi setter vekstfaktor =x. Da får vi ei rekke der a1=9000x, mens k=1x. Det gir denne likningen:
∑n=139000xn=24000
Vi løser den ved hjelp av et digitalt verktøy og får at
x=1,0613≈1,061
Siden vekstfaktoren er 1,061, betyr det at renta er 6,1 prosent.
b) Du velger å heller ta opp et forbrukslån i en bank og betale pc-en med en gang. Lånet du velger har en månedlig rente på 1 prosent. Hvor stort er terminbeløpet? Du betaler inn det samme beløpet hver måned, det første beløpet etter en måned.
Løsning
Vi finner først ut hva du må betale for pc-en etter rabatten:
24000kr·0,95=22800kr
Så finner vi terminbeløpet når du skal betale 36 terminer. Vi har da ei rekke hvor a1=x1,01 og k=11,01. Det gir denne likningen:
∑n=136x1,01n=22800
Vi løser likningen digitalt og får
x=757,28≈757,3
Terminbeløpet er altså cirka 757 kroner.
c) Gjorde du et klokt valg?
Løsning
For å kunne svare på det må vi sammenlikne hvor mye du må betale for pc-en din med de to avtalene.
Hvis du hadde kjøpt pc-en på avbetaling i butikken, ville du ha betalt 3·9000kr=27000kr.
Med forbrukslånet har du betalt 36·757,3kr=27262,8kr.
Du kan se at du har betalt litt mer for pc-en med forbrukslånet, men kanskje var det verdt det for å slippe å måtte betale tre store avdrag i slutten av hvert av de tre åra?