Vi starter med å se på et tilfelle der vi setter inn 8 000 kroner på en sparekonto. Vi lar pengene stå i 4 år med 3 prosent rente, noe som gir en vekstfaktor på 1,03. Vi kan regne ut hvor mye dette har vokst til om 4 år:
8000·1,034=9004
Hva skjer hvis vi setter inn 8 000 kroner på denne kontoen hvert år? Hva står det da på kontoen om 4 år? Det første beløpet vi setter inn, vil forrente seg i 4 år, som vi så over. Det andre beløpet vi setter inn, vil forrente seg i 3 år og så videre. Vi skaffer oss oversikt i en tabell:
Tidspunkt for innskudd
Innsatt beløp
Renteår
Saldotidspunkt
2018
2019
2020
2021
1.1.2022
01.01.2018
8 000
x
x
x
x
8000·1,034
01.01.2019
8 000
x
x
x
8000·1,033
01.01.2020
8 000
x
x
8000·1,032
01.01.2021
8 000
x
8000·1,031
01.01.2022
8 000
8000
Legg merke til at det siste beløpet vi setter inn, ikke rekker å forrente seg i det hele tatt.
Hvis vi nå skal finne ut hvor mye som står på kontoen, legger vi sammen de 5 beløpene i kolonnen til høyre:
8000+800·1,03+8000·1,032+8000·1,033+8000·1,034
Dette kan vi kjenne igjen som ei geometrisk rekke med 5 ledd der a1=8000 (sparebeløpet) og k=1,03 (vekstfaktor). Den eksplisitte formelen for rekka er da gitt ved
an=8000·1,03n-1
Vi kan finne summen enten ved å bruke formelen for S5 eller ved å bruke summeformelen i GeoGebra:
S5=a1·k5-1k-1=8000·1,035-11,03-1≈42473
Vi tenker oss en situasjon der vi har spart i 10 år, og i stedet for å sette inn det 11. beløpet velger vi å ta ut det som står på kontoen. Da får vi ei rekke som ligner på den vi har over, med n=10 og k=1,03. Men hva må vi tenke på når vi skal finne a1 i denne rekka?
Svar
Vi må tenke på at det første beløpet vi setter inn, får ti hele renteår, mens det siste beløpet vi setter, inn får ett helt renteår. Det betyr at vi får at a1=8000·1,03. Hvis du trenger å overbevise deg selv om at dette stemmer, se på tabellen under:
Tidspunkt for innskudd
Innsatt beløp
Renteår
Saldotidspunkt
2018
2019
...
2026
2027
31.12.2027
01.01.2018
8 000
x
x
x
x
x
8000·1,0310
01.01.2019
8 000
x
x
x
x
8000·1,039
...
...
...
...
...
...
...
...
01.01.2026
8 000
x
x
8000·1,032
01.01.2027
8 000
x
8000·1,031
Denne rekka gir oss den eksplisitte formelen
an=a1·kn-1=8000·1,03·1,03n-1=8000·1,03n
Vi finner ut hvor mye vi kan ta ut ved å finne summen av de 10 første leddene i rekka:
S10=∑n=1108000·1,03n=94462
Regneeksempel
Vi ønsker å finne ut hvor lang tid det tar før det står mer enn 60 000 kroner på kontoen. Vi bruker den rekka der hvor a1=8000 og setter summen lik 60 000 kroner:
∑n=1x8000·1,03n-1=60000
Vi løser i GeoGebra og ser at vi får til svar at n må være lik 6,87 for at det skal stå mer enn 60 000 kroner på kontoen. Men hva betyr egentlig det? Har vi faktisk funnet ut når beløpet passerer 60 000 kroner nå?
Forklaring
Nei, vi er ikke i mål!
Vi må huske på at summer av rekker er ikke kontinuerlige funksjoner. Dersom vi lar pengene stå urørt på kontoen, vil alle renter bli lagt til på årets siste dag. Det betyr at midt i det 7. året vil fortsatt beløpet på kontoen være mindre enn 60 000 kroner, mens det vil bli momentant høyere enn 60 000 kroner enten 31. desember, da rentene blir lagt til, eller den 1. januar, da vi setter inn det neste sparebeløpet.
At vi allikevel får en løsning på likningen vår over, henger sammen med at GeoGebra sine algoritmer nok løser denne likningen:
8000·1,03x-11,03-1=60000
Uttrykket til venstre i denne ligningen er kontinuerlig, selv om summen av rekka i seg selv ikke er det. Som vi ser, kan vi likevel få interessant informasjon ut fra svaret vi fant. Vi vet at beløpet passerer 60 000 kroner etter at vi setter inn det 6. beløpet. Så gjenstår det å finne ut om beløpet passerer 60 000 kroner i løpet av det 7. året, om det passerer 60 000 kroner idet rentene for det 7. året blir lagt til, eller om det passerer 60 000 kroner idet vi setter inn det 7. beløpet.
Vi regner ut hvor mye som er på kontoen like før og like etter at vi setter inn det 7. beløpet.
∑n=168000·1,03n=53300∑n=178000·1,03n-1=61300
Vi er altså avhengig av det 7. sparebeløpet for å passere 60 000 kroner.