Hopp til innhold
Fagartikkel

Grunnleggende tegneutstyr

Prøv ut ulike tegneredskaper og gjør deg kjent med ulike bruksområder. Velg papir som egner seg til redskapet og det uttrykket du ønsker å oppnå.

Ordforklaringer

Hardhetsgrad
er hvor hard eller myk en blyant er.
Struktur
betyr oppbygging og handler om hvordan et materiale er satt sammen. Strukturen i et papir er synlig i overflata og kan gjøre den ujevn.
Valør
er lyshetsgraden i en farge eller i en gråtone. Vi kaller gråtonene mellom hvitt og svart for valører og kan dele gråtonene inn i en skala som går fra lyst til mørkt.

Tegneblyanter

Gråblyanter har en kjerne som er laget av grafitt og leire. De finnes i ulike hardhetsgrader og har koder som kan hjelpe oss til å velge riktig redskap. H står for hard og B for bløt. HB har middels hardhet. Jo høyere tallet foran B er, jo mykere er blyanten. 8B regnes som den mykeste. Den lager en tykk og mørk strek og er fin å bruke til skyggelegging. Harde blyanter lager tynnere, mer presise streker.

Tegneblyantene finnes i ulike merker. Det kan være lurt å velge kvalitet, for blyet i noen billige blyanter kan ha en tendens til å knekke.

I filmen under (1:39) kan du se ulike blyantkvaliteter.

Video: Janne Heggvoll v. Høgskulen i Volda, Karen Brænne v. Høgskulen i Volda / CC BY-NC-SA 4.0

Grafittstift

Grafittstifter er vanligvis laget av en blanding av grafitt og leire. De har også forskjellige hardhetsgrader, fra myk til hard. Grafittstifter gir gode gråtoner. Du kan bruke dem til å lage flater og skape variasjon i tegningene dine.

Grafittkritt

Grafitt i krittform er godt både til å tegne og til å skisse med. Du kan tegne med spissen eller bruke hele lengden på krittet.

Bruk tegneredskapene til å skape variasjon i gråtonene

I filmen under (3:00) får du demonstrert hvordan du kan bruke grafittkritt, grafittstift og tegneblyanter til å skape ulike valører og variasjon i flatene.

Video: Annlaug Auestad / CC BY-SA 4.0

Kullstifter

Å tegne med en forkullet trekvist er nok blant de eldste tegneteknikkene vi har. Nå produserer vi kullstifter ved å gløde trekvister ved høy temperatur uten tilgang på oksygen.

Kullstift gir en mørk strek som er lett å endre på. Vi bruker gjerne kull til å skisse med, men det er også et fint redskap til å skape egne uttrykk. Kullstift fungerer best på papir som har ei litt ru overflate. Husk at du må fiksere en kulltegning for at kullet ikke skal smitte av.

Knettgummi

Knettgummi er et formbart viskelær som ikke etterlater rester på papiret. Du kan forme det som en rull, eller spisse det til for å treffe strekene du vil fjerne fra papiret. Knettgummi er godt å bruke på gråtoner du vil lysne i en blyant- eller kulltegning. Viskelæret er mykt som plastilin. Det er derfor skånsomt mot papiret.

Papir

Vi lager papir ved å bearbeide plantefibre til en masse som blir presset og tørket til et flatt ark. Kvaliteten og strukturen på papiret er avhengig av hvordan papiret blir produsert, og hva slags plantefiber som er brukt. Papir kan kjøpes i løse ark, i blokker eller på rull.

Papir har ulike kvaliteter og egenskaper. Skal du lage en skisse, holder det med billig, tynnere papir. En utarbeidet tegning med blyant eller blekk bør du tegne på tegnepapir som er tykkere og tåler mer. Akvarellpapir tåler bruk av vann og tørker opp uten å ta skade.

Vekt

Tykkelsen på papiret angis i gram. På pakker med kopipapir kan du lese at det er "80 gsm" (gsm står for gram per square meter). Det betyr at en kvadratmeter av dette papiret veier 80 gram.

Papir i en skissebok som har 160 grams papir, er bra siden det tåler en del. Da kan du både tegne, tusje og fargelegge med vannmaling. Eksklusivt akvarellpapir er gjerne 300 gram. Det tåler mye bearbeiding og vann. Dette er kostbart og er vanligvis mer enn det du trenger som elev.

Skissepapir

Skissepapir er et tynnere papir, uten struktur. Det vil si at det har glatt overflate. Dette papiret er litt billigere enn tegnepapir og fungerer bra for å jobbe med idéer og skisser.

Tegnepapir

Bruk kraftig papir til tegninger du vil jobbe mer inngående med. Tegnepapir er litt tykkere og har mer struktur i overflata. Det er mer solid enn skissepapir og egner seg godt til studier der du skal jobbe med skravering og mørkere flater.

Det finnes mange forskjellige papirtyper. Velg en som egner seg til det redskapet du tegner med, og etter hva slags effekt du ønsker å oppnå. Skal du for eksempel bruke kull eller kritt, bør papiret ha ei ru overflate slik at strekene fester seg på papiret.

Akvarellpapir

Akvarellpapir er tykkere enn tegnepapir. Det er et papir som kan trekke til seg vannet i akvarellmalingen. Det beste og dyreste papiret er tykt og er laget av 100 % bomull. Det brukes gjerne av profesjonelle kunstnere. Det finnes rimeligere alternativer som holder for de fleste prosjekter. Disse har en viss andel bomull i tillegg til papirfibre.

Papiret skal kunne tåle å bli fuktet og å tørke opp i flere omganger. Vi maler gjerne lag på lag med akvarellmaling. Godt papir tåler også at vi bearbeider overflata etter vi har påført maling. Du kan fint bruke akvarellpapir til tegning med blyant, tusj eller blandingsmedier.

Spesialpapir

Spesielt papir og kostbart papir kan kjøpes i løse ark. Det er en løsning hvis du vil lage dine egne små skissebøker med spesialpapir.

Relatert innhold

Fagstoff
Valør

Gråtonene mellom hvitt og svart kalles valører. Lær hvordan du kan bruke valører til å skape dybde i tegningene dine.