Kreativitet
Å være kreativ er å være nysgjerrig, utholdende og fantasifull i problemløsing – alene og ikke minst i samarbeid med andre.
Kreativitet
- Nysgjerrig:
- å ha evne til undring og å stille spørsmål, evne til å utforske og undersøke og å stille spørsmål ved etablerte sannheter
- Utholdende:
- å ikke gi opp i møte med utfordringer, å tørre å være annerledes og å tolerere usikkerhet
- Fantasifull:
- å utvikle fantasifulle løsninger og muligheter, å leke med ulike muligheter, å gjøre koblinger og å bruke intuisjon
- Samarbeidende:
- å dele et produkt, gi og motta tilbakemeldinger og samarbeide på en hensiktsmessig måte
- Å arbeide disiplinert:
- å utvikle teknikker, å kunne reflektere kritisk og å skape og forbedre
(NOU 2015: 8, s. 33)
Evnen til å være kreativ er en iboende kraft som alle mennesker har i større eller mindre grad. Barn mellom tre og fem år er i en fase som er preget av kreativitet. Men på veien til å bli voksen legges det lokk på mye av denne kreativiteten. Mange blir opptatt av å ikke gjøre feil og å følge normene (Kelley & Kelley, 2014).
Alle kan trene seg opp til å være kreative gjennom erfaringer og utfordringer. Det er da grunnleggende å utvikle fantasi, nysgjerrighet og kritisk sans (Utforsk sinnet, 2020).
Tenk over
Barn er kreative av natur.
- Tenk tilbake til da du var omtrent fem år. Var du mer, mindre eller like kreativ som du er i dag?
- Tror du at kreativiteten din er medfødt?
- Hvorfor tror du mange opplever at de blir mindre kreative når de blir eldre?
Venstre hjernehalvdel forbindes ofte med logikk, rasjonalitet, språk og mer akademiske ferdigheter. Høyre hjernehalvdel knyttes til kreativitet, følelser, fantasi og kunstneriske egenskaper.
Mange antar at kreativitet er en egenskap som vi har i større eller mindre grad. Idéen bak denne antakelsen er at vi har én dominerende hjernehalvdel, enten den høyre eller den venstre, og at dette vil definere sentrale egenskaper ved oss, for eksempel hvor kreative vi er (Kulmo, 2019).
Den kreative hjernen
Selv om hjernen vår anatomisk sett kan deles i en venstre og en høyre hjernehalvdel, viser forskning at det ikke er slik at noen har en dominerende høyre hjernehalvdel og derfor er mer kreative enn andre (Flobakk-Sitter, 2018).
Mestringstro og kreativitet er tett bundet sammen, og tro på egen mestring er avgjørende for at du skal ha mot til å være kreativ (Mathisen & Brønnick, 2009).
Vi vet at vi bruker ulike nettverk og flere deler av hjernen hver gang vi utfører en oppgave. Noen oppgaver aktiverer riktignok den ene hjernehalvdelen mer enn den andre (Flobakk-Sitter, 2018).
Gjennom forsøk der man tester kreativitet, kan vi se at mange deler av hjernen er involvert. Dette gir mening fordi kreativitet krever samarbeid mellom mange forskjellige evner som ikke ligger på samme sted, ei heller på samme side i hjernen (Nordengen, 2016, s. 137).
Mestringstro skiller seg fra selvtillit ved at mestringstro alltid gjelder for en bestemt oppgave eller et bestemt tema. Du kan for eksempel ha ganske høy selvtillit når det gjelder fysisk aktivitet, fordi du i stor grad mestrer ulike aktiviteter, men lav mestringstro når det gjelder fotball. Det kan skyldes at du ikke har hatt så mange opplevelser av å mestre denne idretten, eller kanskje du aldri har fått anledning til å prøve og feile i fotball?
Visste du at
Jo høyere forventning du har til egen mestring i en situasjon, desto bedre vil muligheten være for et godt resultat.
Dersom du ikke tror at det du gjør, kan medvirke til at du oppnår det du ønsker, vil du ha liten motivasjon for å gjennomføre en oppgave eller ta en utfordring. Mange av de samme mekanismene som skaper mestringstro, er tett bundet sammen med de mekanismene som gjør at mennesker har mot til å være kreative.
Tenk over
Mestringstro har stor betydning for hvordan du møter utfordringer i skolen.
- Er det noe du selv kan gjøre for å bygge opp troen din på at du skal lykkes i ditt fag eller yrke?
- Hva kan lærere gjøre for å synliggjøre hva du mestrer og lærer til enhver tid?
- Hvordan kan lærere og medelever påvirke læringsmiljøet slik at du kjenner at det er trygt å prøve og feile?
Når du har gått gjennom den kreative prosessen mange nok ganger, vil du være fortrolig med situasjonen, og du vil ha utviklet en tro på egne kreative ferdigheter. Denne troen på egne ferdigheter vil redusere angsten for å mislykkes. Det å synliggjøre egen og andres mestring i gruppen er positivt for videre utvikling.
Lærere og elever skaper et godt og trygt arbeidsmiljø sammen. Målet er et arbeidsklima som verdsetter læring og utvikling, og som gir frihet til å være kreativ ved å prøve og feile. Under finner både du som elev og du som lærer noen konkrete tips til hva som vil fremme kreativitet og innovasjon i klasserommet. Tipsene er hentet fra masteroppgaven Her er det lov å gjøre feil, det er rett, skrevet av Åshild Lundetræ Fidje.
Tips til eleven
- Sett deg delmål, og synliggjør for deg selv i form av for eksempel en liste hver gang du har nådd et delmål.
- Se på det å feile som en mulighet til å lære.
- Bli bevisst dine egne framskritt.
- Sammenlign deg selv med deg selv og ikke med andre. Hva fikk du til nå som du ikke fikk til i forrige oppgave?
- Når du lykkes, er det fordi det du gjorde, førte deg fram til en løsning.
- Forvent at du kan løse oppgaven, og forsøk å ha en positiv holdning til deg selv, andre og oppgaven.
- Samarbeid med medelever og be om veiledning.
Innovasjon inkluderer sentrale sider ved kreativitet, men innebærer i tillegg å kunne ta initiativ og omsette idéer til handling. Evne til kreativitet, innovasjon, kritisk tenkning og problemløsning er ettertraktede kompetanser i arbeidsmarkedet. De er også helt avgjørende ferdigheter dersom du en dag skal starte egen bedrift.