Hopp til innhold

Fagstoff

Bidragskalkylen

Hvis prisen bestemmes eksternt, enten med utgangspunkt i konkurrentenes pris eller av markedet, må vi beregne om det er lønnsomt for bedriften å tilby produktet. Da bruker vi bidragskalkylen til å beregne fortjenesten og bidraget det enkelte produktet vil gi, og til å dekke de faste kostnadene.
Hvite Nike-joggesko står på et speilpodium på et bord i en butikk. Foto.

Ofte er det konkurransen i markedet, konkurrentene og kundenes forventninger som bestemmer prisen på et produkt. Vi bruker da en konkurransebasert eller verdibasert/markedsbasert prissettingsmetode. Utgangspunktet for priskalkylen er salgsprisen i markedet, og vi bruker bidragskalkylen.

Skal en bedrift overleve, må den ha tilstrekkelige inntekter, og inntektene må være større enn kostnadene. Her spiller prisen på produktet en viktig rolle. Prisen må ikke være for høy, for da mister vi kunder. Den må heller ikke være for lav, for da taper vi penger.

Konkurransebasert og verdibasert/markedsbasert prissettingsmetode

Bidragskalkylen bruker du i en konkurransebasert eller verdibasert/markedsbasert metode. Når du velger denne metoden, tar du utgangspunkt i hvilken pris konkurrentene har på produktet, eller hvilken pris markedet er villig til å betale.

Modell som viser sammenhengen mellom prissettingsmetoder og kalkyler. Under prissettingsmetoder står det verdibasert/markedsbasert, kostnadsbasert, konkurransebasert og dynamisk prissetting. Fra metodene verdibasert/markedsbasert, kostnadsbasert og konkurransebasert står det piler videre til priskalkyler, og under det står det først bidragskalkyle, så står det selvkostkalkyle, avansekalkyle og påslagskalkyle, og til slutt står det bidragskalkyle igjen. Illustrasjon.

Bidragskalkylen

Hvis prisen bestemmes eksternt, enten med utgangspunkt i konkurrentenes pris eller av markedet, må vi beregne om det er lønnsomt for bedriften å tilby produktet. Dette gjør vi ved å bruke bidragskalkylen.

For at det skal være lønnsomt for bedriften å tilby et produkt, må dekningsbidraget være positivt. Det vil si at prisen må minimum dekke alle de variable kostnadene ved produktet, det vil si innkjøpskostnad, frakt og eventuelle avgifter.

Et produkt bør også bidra til å dekke de faste kostnadene og fortjenesten til bedriften. Jo større dekningsbidraget er, jo mer bidrar produktet til bedriftens lønnsomhet.

Beregnet dekningsbidrag per enhet vist i tabell. Illustrasjon.

For å beregne dekningsbidraget må vi ta utgangspunkt i prisen uten merverdiavgift. Prisen til forbruker er inklusive merverdiavgift. Denne må vi ta ut av regnestykket før vi regner dekningsbidraget. For de fleste varer er merverdiavgiften 25 prosent, og da bruker du denne formelen:

Salgspris uten mva. = salgspris inklusiv mva.1,25

Her har vi beregnet dekningsbidrag per enhet, det vil si per produkt. Vi kan også sette opp en bidragskalkyle som beregner summen av dekningsbidragene for en gruppe med produkter. Da må vi istedenfor pris bruke summen av inntektene. For å finne summen av inntektene tar vi mengde multiplisert med pris uten merverdiavgift. Deretter trekker vi fra de variable kostnadene. Da får vi summen av dekningsbidragene.

Kalkulasjon med bidragskalkylen vist i tabell. Illustrasjon. Tabellen viser regnestykket inntekter minus variable kostnader er lik dekningsbidrag minus faste kostnader er lik resultat. Illustrasjon.

Summen av dekningsbidragene er hva denne produktgruppen bidrar med for å dekke faste kostnader og fortjeneste. Har bedriften kun denne ene produktgruppa, kan vi trekke fra de faste kostnadene, og da får vi et resultat som er fortjenesten til bedriften.

Har bedriften kun ett produkt, kan vi bruke denne framgangsmåten for å beregne om det vil være lønnsomt å selge produktet. Får vi her et positivt resultat, tjener vi penger på produktet. Dersom resultatet er negativt, vil det ikke lønne seg for oss å selge dette produktet.

Dekningsgrad

Hvilke produkter skal bedriften satse på? Når vi skal velge mellom ulike produkter, bør vi sammenligne dekningsbidraget for de forskjellige produktene. Vi bør både sammenligne dekningsbidraget i kroner og i prosent. Dekningsbidraget beregner vi i prosent av salgsinntekt, og dette kalles dekningsgrad. Du regner dekningsgraden slik:

Dekningsgrad = dekningsbidrag × 100salgsinntekt

Tenk over

Hvorfor er det nyttig å sammenligne prosenter i tillegg til kronebeløp?

Et eksempel på bruk av bidragskalkylen

Vi illustrerer prinsippene i et eksempel.

Bedriften vår selger for eksempel to typer varer. Inntektene våre består da av det antallet varer vi selger, multiplisert med prisen vi får for varene.

Eksempel på bidragskalkyle
Bidragskalkyle

Kalkulasjon

Antall

Pris uten mva.

Omsetning

Vare A150per stk. 5 kr750 kr
Vare B350per stk. 30 kr10 500 kr
Sum inntekter11 250 kr
– variable kostnader5 000 kr
= dekningsbidrag6 250 kr
– faste kostnader3 500 kr
= resultat 2 750 kr

Regel 1

Prisen vi får for den enkelte varen, må være høyere enn prisen vi kjøpte varen for.

Inntektene våre er samlet 11 250 kroner for vare A og vare B. Summen av variable kostnader er 5 000 kroner. Vi kaller differansen for dekningsbidrag, som er 6 250 kroner i dette eksempelet. Dekningsbidraget skal bidra til å dekke de faste kostnadene og til å gi bedriften fortjeneste.

Vi kaller det beløpet som bedriften kjøper varen inn for, for den variable kostnaden, siden denne kostnaden varierer alt etter hvor mye vi selger.

Regel 2

Det samlede dekningsbidraget må være større enn de faste kostnadene.

Når vi trekker de faste kostnadene fra dekningsbidraget, får vi et overskudd, som er bedriftens fortjeneste. Dekningsbidraget på 6 250 kroner minus faste kostnader på 3 500 kroner gir et resultat på 2 750 kroner.

CC BY-SASkrevet av Oddvar Torgersen, Cecilie Lund og Tone Hadler-Olsen. Rettighetshavere: NKI Forlaget og Amendor AS
Sist faglig oppdatert 08.04.2024

Læringsressurser

Prissetting