Prissettingsmetoder
Ved verdibasert/markedsbasert prissetting finner vi den prisen som markedet er villige til å betale. Vi kan også si at kundene setter en verdi på produktet.
Prisen på bukser blir ofte bestemt etter en verdibasert eller markedsbasert prissettingsmetode og er derfor ikke basert på kostnader. Det vil si at utsalgsprisen ofte settes høy, selv om kostnadene er relativt lave. De fleste bukser blir produsert i lavkostland, noe som gjør det mulig å selge dem billig – selv om det også ofte er andre kostnader i produksjonen av bukser – som design og ulike materialkvaliteter.
Med verdibasert/markedsbasert prissetting kan vi sikre oss høy fortjeneste ved at vi tar en høy pris for produktet vårt, selv om kostnadene er lave. Vi må foreta grundige markedsundersøkelser for å være sikker på at prisen blir oppfattet som riktig av kundene.
Bidragskalkyle
Når prisen kundene er villig til å betale er kartlagt, bruker vi bidragskalkylen til å finne dekningsbidraget. Dekningsbidraget må være positivt, slik at det bidrar til å dekke bedriftens faste kostnader og fortjeneste. Dersom dekningsbidraget blir for lite, er det ikke lønnsomt å selge denne varen på markedet.
Les mer om bidragskalkylen.
Velger vi en kostnadsbasert prissetting, tar vi utgangspunkt i hvilke kostnader bedriften har knyttet til det enkelte produktet. For å beregne pris ved kostnadsbasert prissetting bruker vi gjerne en selvkostkalkyle.
Selvkostkalkylen
For å sette opp en selvkostkalkyle må vi kjenne de direkte kostnadene tilknyttet det enkelte produktet. Innkjøpspris pluss eventuelt frakt og avgifter kalles inntakskost, og er den direkte kostnaden.
Bedrifter har i tillegg kostnader som ikke er relatert direkte til det enkelte produktet, og det er typisk administrasjonskostnader, lønn og andre faste kostnader. Dette kaller vi indirekte kostnader. De indirekte kostnadene er oftest gitt som en prosent av inntakskost. Når vi legger direkte og indirekte kostnader sammen, får vi selvkost.
Prisen på et produkt må dekke alle kostnadene og gi oss en fortjeneste. Fortjenesten beregnes som en prosentsats av selvkost. En fordel med kostnadsbasert prissetting er at vi har god kontroll over lønnsomheten.
Les mer om selvkostkalkylen.
Konkurransebasert prissetting starter med å analysere hvilke priser konkurrentene tar for tilsvarende produkter. Så kan vi enten ta samme pris eller en lavere pris.
Tar vi samme pris for ei bestemt bukse som andre butikker i nærheten, kan kundene like gjerne kjøpe den hos konkurrentene. Tar vi en mye lavere pris enn nabobutikkene, kan det hende at de går til "priskrig" mot oss. Prisen settes lavere og lavere for å få flere kunder. Priskrig kan føre til at vi ikke får dekket kostnadene våre, og at vi dermed heller ikke får noe fortjeneste. Ingen av de konkurrerende virksomhetene tjener på for lav pris over lengre tid.
Når vi bruker en konkurransebasert prissetting, bruker vi også bidragskalkylen slik som med verdibasert/markedsbasert prissetting. Vi tar utgangspunkt i prisen vi mener er riktig i forhold til konkurrentenes pris, trekker fra de variable kostnadene og finner dekningsbidraget. Dekningsbidraget må være positivt. Summen av dekningsbidrag for virksomheten må være så stor, at det med fradrag av de faste kostnadene gir et positivt resultat.
Ved dynamisk prissetting varierer prisen på produktet i forhold til antatt betalingsvilje. For eksempel varierer prisen på elektrisitet i løpet av døgnet.
Datateknologi har gjort dynamisk prissetting til en effektiv prissettingsmetode. Målet er profittmaksimering ved å få ut mest mulig av kundenes betalingsvillighet. Det brukes blant annet aktivt av flyselskaper og hoteller.
Ved bruk av bidragskalkylen kan vi kontrollere at alle priser som settes gir et positivt dekningsbidrag, og at sum dekningsbidrag både dekker de faste kostnadene og gir fortjeneste.
