To oppgaver til fagsamtale om språk
Oppgavene du kan velge mellom under, har vedlegg som skrevet på 1800- og 1900-tallet. Alle handler om språkutvikling og framtida for norsk språk. Før du begynner å lese disse, kan det være lurt å sette seg inn i hvordan situasjonen er i dag.
Se episoden For mye engelsk i norsk språk? fra Debatten på NRK.
Noter argumenter debattantene kommer med, mens du ser programmet.
Diskuter følgende problemstilling i klassen: Er det for mye engelsk i norsk språk?
NB! Les hele oppgaveteksten før du ser på vedleggene.
Vedlegg 1: Om skriftspråket vårt (1836) av Ivar Aasen
Vedlegg 2: Fri sprogutvikling, side 84–87 (1950) av Arnulf Øverland
Problemstilling: Drøft hvordan synspunktene og argumentene til de to forfatterne avslører holdningene de har til
språk og demokrati
språk og sosiale forhold
språk og nasjonal eller kulturell identitet
språk og læring/skole
Kommentar: Du skal bruke eksempler fra tekstene når du drøfter. I drøftinga er det først og fremst språkholdningene slik de kommer fram i vedlegga du skal utforske og kommentere.
Hjelpespørsmål
Hva er hovedsynet i de ulike tekstvedleggene? Klarer dere å bli enige om dette i den påfølgende samtalen?
Hva mener de ulike forfatterne om spørsmålene under, og hva er hovedargumentene deres for hvert synspunkt? (NB: Ikke alle mener noe om alt.):
Bør språket og språkutviklinga styres i stor eller liten grad?
Er det talespråket eller skriftspråket som er viktigst for hvilken vei språket utvikler seg?
Er noen språk eller språkvarianter penere, renere eller viktigere enn andre?
Hvem bestemmer over språket – språkbrukerne eller språkeksperter og myndigheter?
Er det flertallet som bør bestemme over språkets utvikling?
- Hva er språkets viktigste oppgave?
- Er det viktig med et eget nasjonalspråk?
- Er det holdninger og argumenter du er sterkt uenig i? Hvorfor?
- Er det holdninger og argumenter du mener ikke ville holdt like godt i dag? Hvorfor?
Gode kilder / pensum
Relatert innhold
Fortellinga om hvordan norsk fikk to forskjellige skriftspråk, er rene eventyret. Bakgrunnen for den unike norske situasjonen oppstod på 1800-tallet.
Ivar Aasen via mesteparten av livet sitt til å skape et norsk skriftspråk. Hva var det som drev ham?
NB! Les hele oppgaveteksten før du ser på vedleggene.
Vedlegg 1: Om skriftspråket vårt (1836) av Ivar Aasen
Vedlegg 2: Utdrag fra Hvem skal vinne? (1886) av Knud Knudsen
Problemstilling: Hva hadde Aasen og Knudsen sagt om den påvirkninga engelsk har i dagens moderne norsk? Drøft spørsmålet og begrunn påstandene deres ved å vise til konkrete eksempler i vedleggene.
Du skal bruke disse fagbegrepene:
nasjonale, pedagogiske og demokratiske motiv
purisme
norvagisering
fornorsking
avløserord
normativ
deskriptiv
fri eller styrt språkutvikling
språknormering
Kommentar: Oppgava di er å forstå Aasens og Knudsens syn på språk, på det norske språket, og på påvirkning fra andre språk så godt som mulig. Du bør legge merke til synspunktene og argumentene deres, for du skal referere til dem når du drøfter hva Aasen og Knudsen ville ment om dagens språksituasjon og påvirkning fra engelsk. I samtalen bør du bruke fagbegrepene som er oppgitt.
Hjelpespørsmål
Hvilke holdninger har Aasen og Knudsen til forholdet mellom språk og nasjon, og hva er argumentene deres?
Hvorfor vil Aasen heller sammenlikne norsk med svensk enn med dansk?
Hva syns de to forfatterne om å låne ord fra andre språk?
Hvorfor er det Aasen kaller "almuespråket", "folkespråket" og språket hos "den mindre danna delen av folket" så viktig?
Ifølge Ivar Aasen – hva skal til for å kunne kalle noe "rent" norsk språk?
Hva skal til for å kunne kalle noe "rent" norsk språk ifølge Knud Knudsen?
Hvordan argumenterer Aasen for en rask språkreform, og hvordan argumenterer Knudsen for en mer forsiktig, gradvis språkreform?
Presenterer de to forfatterne eventuelle konsekvenser ved for stor utenlandsk påvirkning i språket? Eventuelt hvilke konsekvenser?
Er det noen holdninger og argumenter dere mener ikke ville holdt like godt i dag? Hvorfor?
Gode kilder / pensum
Relatert innhold
Hvorfor var det så stor uenighet om hvordan et norsk skriftspråk skulle se ut på 1800-tallet? Les mer om hvilke argument de ulike syna hadde.
Fortellinga om hvordan norsk fikk to forskjellige skriftspråk, er rene eventyret. Bakgrunnen for den unike norske situasjonen oppstod på 1800-tallet.