Språk, kjønn og ungdom

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Berit Roald

I artikkelen ”Kvinner tier” peker språkforskeren Helene Uri på noen språkforskjeller mellom kjønnene (Uri, 2008). Kvinner bruker gjerne flere småord enn menn for å ta flere forbehold i en samtale. Slike småord kaller vi diskursmarkører, for eksempel "jo", "vel", "nok", "bare", "altså", "på en måte". Det finnes ulike forklaringer på hvorfor det er slik. Noen vil si at kvinner er mer usikre, men det kan også bety at kvinner uttrykker seg mer nyansert og gir rom for ulike tolkninger.

I samme artikkel hevder Helene Uri at kvinner og menn har ulike mål med samtalen. Kvinner er mer opptatt av likhet og fellesskap, og i en samtale vil de søke å bekrefte dette. Menn er derimot mer opptatt av å framheve seg selv og å styrke posisjonen sin. I en samtale vil menn derfor være mer i en maktkamp med samtalepartnerne sine.

De siste tiåra har det pågått en debatt i Norge og den vestlige verden om språk og likestilling. Mange hevder at språket vårt er mannsdominert og reflekterer hvilke holdninger vi har til kjønn og kjønnsroller.

Hverdagslige uttrykk som "å kjøre som ei kjerring", "å løpe som ei jente" eller "skravlekjerring" er negative, mens "ta det som en mann", "å gro hår på brøstet" eller "å ha baller" er positive uttrykk. Vi sier "nordmann", "førstemann" og "mannskap", og selv om 50 prosent av legene og 70 prosent av medisinstudentene her til lands er kvinner, så bruker media ofte den "kvinnelige legen" hvis det er en kvinne, og bare "legen" hvis det er en mann.

Det har skjedd endringer. Flere bruker for eksempel "leder" i stedet for "formann" og "politibetjent" i stedet for "politimann". Yrkestittelen "fylkesmann" er offisielt endra til "statsforvalter". Flere unngår å bruke det kjønnslada pronomenet "han" og velger å skrive "hen" i stedet. Det er heller ikke vanlig å skille mellom lærer og lærerinne eller vert og vertinne, men mange av de hverdagslige negativt lada uttrykkene knytta til kvinner lever fremdeles.

I NRK-serien F-ordet undersøker programleder Ulrikke Falch unges forhold til kjønn og kjønnsroller. Episoden under tar for seg ordet "hore". Hva betyr det, hva sier det om de som bruker det, og hva gjør det med de som blir kalt det?

Når det gjelder ungdomsspråk, er ungdommenes gruppetilhørighet viktigere enn kjønn. Denne tilhørigheten har mer å si for språket ditt enn om du er gutt eller jente. Men alder er også en viktig faktor, og begrepet ”ungdomsspråk” forteller oss at det er forskjell på språket til unge og eldre.

Det interessante med ungdomsspråket er at det har noen fellestrekk uavhengig av geografi og sosial klasse, nettopp fordi ungdom er i en fase av livet der de er i opposisjon til foreldregenerasjonen. Vi skal se nærmere på noen kjennetegn ved dette språket.

Det er knytta mange stereotypier til språket ungdommer bruker og til ungdomskulturen generelt. Mange vil hevde at ungdommer banner mye, bruker stygge ord, snakker upresist, sier "liksom" i annenhver setning, og at alt enten er "dødskult" eller "dritkjipt". Som ungdom vil du kanskje kjenne deg igjen i noe av dette, men neppe i alt, og du vil nok også tenke at språket ditt varierer avhengig av hvem du kommuniserer med.

I Ingrid Kristine Hasunds bok Ungdomsspråk fra 2006 får vi en mer nyansert beskrivelse av ungdomsspråket og ungdomskulturen. La oss se på noen eksempler:

Bruk av slang er kanskje det viktigste kjennetegnet på ungdomsspråket, og slangspråket kan være en sterk identitetsmarkør. Ungdommer er generelt mer åpne for å ta i bruk nye ord i språket, og ofte gjelder dette ord og uttrykk fra andre språk. Engelsk er det mest utbredte språket, men vi finner også uttrykk fra språk som arabisk og spansk.

Vi kan bruke forskjellige slangord alt etter hvem vi er sammen med. Det fins mange slangord for ting som er bra eller dårlig, for eksempel "digg", "fett", "good", "ruler", "døvt", "kjipt" og "dølt". I tillegg settes gjerne orda "døds-" eller "drit-" foran disse orda, som i "dødsfett" og "dritkjipt". Mange slangord og -uttrykk lever et kort liv eller blir bare brukt i visse situasjoner, men det hender at noen "overlever" og blir tatt opp i normalspråket.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Lars Bahl

Du kjenner sikker til begrepet kebabnorsk, som blir brukt om en språkvariant vi særlig finner i noen bydeler i Oslo. Her blandes norsk med ord fra mange ulike språk, som arabisk, spansk og urdu.

- "Hva skjedde i går, bror?"

- "Bror, syke ting skjedde, bror. Baosj pulla opp og sånn."

- "Og mor far, vi måtte jette med en gang."

- "Wallah, hva skjedde da?"

Fra NRK-serien 19

Det er riktigere å kalle denne språkvarianten for en multietnolekt. Opprinnelig ble begrepet kebabnorsk knytta til innvandrerungdom fra ikke-vestlige land. I dag blir språkvarianten også brukt av ungdommer som er født i Norge.

Norske banneord er særlig knytta opp mot religiøse tabuer, som i orda "helvete" og "herregud", eller andre tabubelagte områder, særlig sex og avføring: "drita", "bullshit", "fuck", "kødd", "porno". Undersøkelser viser at frekvensen av banneord hos ungdom ikke er høyere enn hos eldre mennesker, men at orda ungdom bruker er sterke, og da vil de raskt skille seg ut når de først blir uttrykt.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Berit Roald

Hyppig bruk av diskursmarkører blir også sett på som typisk for ungdomsspråket. Det gjelder både norske ord som "ass", "bare", "liksom", "da" og ord fra fra andre språk som "like" og "wallah". Hasund påpeker imidlertid at de ikke nødvendigvis bruker dem mer enn voksne, men at ungdom vil bruke disse småorda i mer formelle situasjoner enn det voksne vil.

Kilder

Hasund, I. K. (2006). Ungdomsspråk. Fagbokforlaget.

Uri, H., Husby, O., Tonne, I. & Vestad, J. P. (2008). Snakk om språk. Universitetsforlaget.