Oppgave 1: Undersøk utviklingstendenser i norsk talespråk
Del 1. Hva skjer?
Individuelt eller i grupper:
Nedenfor er et utvalg utviklingstendenser i norsk talespråk i dag. Læreren bestemmer om dere får tildelt en eller flere tendenser som dere skal undersøke grundigere i de neste delene av oppgava, eller om dere kan velge tendenser.
Klikk på overskriftene for en kort beskrivelse.
1: Er kj-lyden på vei bort?
Flere og flere har et sammenfall mellom kj-lyd og sj-lyd. Det vil si at de uttaler ord som kylling, kjøter, kinn og kjede med sj-lyd, akkurat som i orda skylling, skjøter, skinn og skjede.
2: Er skillet mellom subjekts- og objektsform på vei bort?
Mange skiller ikke mellom subjektsforma de og objektsforma dem.
Eksempel: Jeg skal møte de i kveld
I visse områder har også du tatt over for deg.
Eksempel: Kan eg kjøre med du?
Når det gjelder skillet mellom hun og henne, finner vi både eksempel på at henne blir brukt som subjektsform og at hun blir brukt som objektsform.
Eksempel: Henne er så snill / Jeg skal snakke med hun
3: Er en av l-lydene i Oslo-området på vei bort?
I Oslo og områdene rundt er det tradisjonelt tre forskjellige l-lyder i orda klump, ball og film. Særlig blant de yngre språkbrukerne er det sammenfall mellom l-lyden i ball og l-lyden i film, slik at begge orda blir uttalt med l-lyden i film. Det er veldig likt den såkalte Østfold-l-en.
Eksempel på ord som endrer l-lyd: alle, bål, skal, holde
4: Er grammatisk hunkjønn på vei bort?
Undersøkelser viser at grammatisk hunkjønn er på vei bort fra talespråket i flere norske byer. Det gjelder særlig bruken av den ubestemte artikkelen ei, men også en-ending i bestemt form entall er på frammarsj.
Eksempel: en bok, en sol, en jente
Eksempel: boka/-en, sola/-en, jenta/-en
5: Er bløte konsonanter på vei bort?
Bløte konsonanter er et tradisjonelt kjennetegn på dialektene langs Sørlandskysten. Det vil si at konsonantene p, t og k blir uttalt henholdsvis b, d og g. I dag er det en tendens at flere bruker harde konsonanter i dette området.
Eksempel: bløde/bløte, kage/kake, tabe/tape
6: Er "finspråket" på vei bort?
Talespråket blant de høyere samfunnslaga blir ofte kalt "finspråk", "pent språk", "normalisert bymål" eller "dannet språk". I Oslo kalles det "vestkantmål", i Trondheim "fintrøndersk" og så videre.
Talespråket blant de lavere samfunnslaga blir ofte kalt "folkespråk", "folkelig bymål", "bydialekt", "gatespråk" eller rett og slett "dialekt".
I dag er det tendenser til at skillet mellom talespråket i de høyere og de lavere samfunnslaga i byene viskes ut, og at flere unge legger seg et sted mellom det tradisjonelle "gatespråket" og det mer elitemessige "finspråket".
Del 2. Hvorfor skjer det?
Ta utgangspunkt i den eller de tendensene du har fått tildelt eller har valgt:
Hva kan være årsaken(e) til at det skjer? Tenk og noter i 1–3 minutter. Ikke leit opp eller les skriftlige kilder ennå.
Ta utgangspunkt i det du har tenkt og notert. Prøv å formulere en hypotese om hvorfor det skjer.
Del 3. Hva sier forskerne?
Sett deg inn i forskernes forklaringer på fenomenet du har valgt. Du kan finne kildeforslag i kollapsboksen nedenfor, eller du kan søke eller leite selv på internett og i bøker.
Kildeforslag
1. Kj-lyden:
Språkrådet: Skal vi på sjino? Om sammenfallet ...
NRK: Språkforsker om skj/kj-lyden: Kan ende med at vi bare sier "s"
2. De/dem, deg/du og hun/henne:
NRK: Er dette en språkfeil som er kommet for å bli?
Språkrådet: Nå skal jeg skrive litt om du, de og dem
Morgenbladet: Jeg sier hei på du
3. L-lyden i Oslo-området:
Språkrådet: Den såkalte Østfold-l-en
Aftenposten: "Østfold-L'en" sprer seg i Oslo
4. Hunkjønn:
Forskning.no: Hunkjønn forsvinner fra det norske språket
Aftenposten: Grammatisk hunkjønn er på vei ut av språket vårt
5. Bløte konsonanter:
Masteroppgave ved UiA: "Det er både fint og harry" (s. 100–102)
Språksida.no: Bruker ikke "blaude" konsonanter
Byas.no: Er Stavanger- og Sandnes-dialekten blant de unge i ferd med å viskes ut?
6. "Gatespråk" mot "finspråk":
Del 4. Bekreft, juster eller avkreft hypotese
Hvor godt stemte hypotesen din med forskernes forklaringer? Skriv en kort tekst eller forbered en kort presentasjon der du:
gjør greie for utviklingstendensen du valgte eller ble tildelt
presenterer din egen forhåndshypotese og begrunner den
legger fram de viktigste årsakene du har funnet i kildematerialet
bekrefter, avkrefter eller justerer hypotesen din
konkluderer med hva du har lært om det spesifikke språklige fenomenet, og om språkendringer generelt
Oppgave 2. Regionalisering av dialektene
Del 1
I grupper:
Plasser hverandre først på en skala fra 1 til 5, hvor 1 er "du snakker ikke lokal dialekt i det hele tatt" og 5 er "du snakker lokal dialekt". Ikke avslør tallet for hverandre.
Plasser deretter deg selv på samme skala. Ikke avslør tallet for de andre ennå.
Nå kan dere dele med hverandre og snakke sammen om resultatene. Stemmer de overens eller ikke? Hvorfor?
Del 2
Diskuter i grupper:
I hvilken grad påvirker følgende talespråket deres? (Her er diskusjonen dere imellom mer interessant enn hva som er riktig)
dialekten i nabobygda
dialekten i nabokommunen
dialekten i nabobyen
dialekten i den største byen i regionen eller landsdelen
dialekten i hovedstaden
skriftspråket
Del 3
Individuelt eller i grupper:
Les fagartikkelen "Vil dialektene dø?" og svar på spørsmålene:
Hva er regionalisering?
Hvordan foregår regionaliseringa?
Hva er hovedårsakene til regionalisering?
Er det eksempel på regionalisering av talespråket der dere bor?
Diskuter fordeler og ulemper ved regionalisering.
Oppgave 3. Tre meninger om språkutvikling
Sylfest Lomheim er tidligere direktør i Språkrådet, Helene Uri er språkforsker og forfatter, og Per Egil Hegge er journalist og kjent for språkspalten sin i avisa Aftenposten. Alle tre har klare synspunkter på språk og språkutvikling.
Del 1. Se videoene under
Lag en enkel oversikt:
Hvilke språkendringer kommenterer de?
Hva mener de om endringene?
Per Egil Hegge:
Helene Uri:
Sylfest Lomheim:
Del 2. Diskuter
I grupper: Velg dere ut to av problemstillingene som tas opp av de tre i videoene. Hva mener dere om problemstillingene? Diskuter.
I klassen: Gruppene melder inn hva de diskuterte, og hvilke argumenter som ble lagt fram. Hvilken sak engasjerte mest? Hvorfor?
Del 3. Skriv et essay
Velg deg ut en av problemstillingene som ble diskutert i klassen, og skriv et essay om saken.
Oppgave 4. Lær mer om r-lyden
Se filmen over og svar på spørsmålene:
Vi kan uttale bokstaven r på to måter, som rulle-r eller som skarre-r. Hvilken r-lyd er lettest å lære?
Hvor i Norge bruker folk skarre-r?
Hvordan har skarre-r-en spredd seg i Europa?
Klarer du å lage begge r-lydene? Prøv, og legg merke til hvor du plasserer tunga. Hvilken lyd krever mest "arbeid" av tunga?
Bruk bok eller internett og finn ut om skarre-r-en sprer seg i dag, eller om den er på vei tilbake.
Oppgave 5. Om nye ord i språket
Se klippet med Sylfest Lomheim, tidligere direktør i Språkrådet.
- Hvorfor skjer utskiftingen av ord i språket mye raskere i dag enn tidligere?
- Lomheim sammenlikner ordforrådet til et menneske som levde for hundre år siden, med ordforrådet til en person som lever i dag. Hvor mye av ordforrådet har de to felles, ifølge Lomheim?
- Hvilke nye ord har du lært deg i det siste? I hvilken sammenheng oppdaget du ordet?
Oppgave 6. Hva kjennetegner "årets nyord"?
Språkrådet kårer hvert år "årets nyord". Se oversikten over orda hos Språkrådet.
Hvilke av disse orda kjenner du til fra før? Er det noen av dem du bruker aktivt?
Undersøk om noen av orda på lista har havnet i ordboka. Hva kan være årsaken til at orda har, eventuelt ikke har, havnet i ordboka?
Hva sier orda om samtida de oppsto i?
De fleste nye ord er moteord og slanguttrykk som forsvinner etter noen år, og noen ganger måneder. Hva skal til for at et nytt ord skal "overleve" lenger?
I klassen: Har dere noen nye ord som ikke står på lista til Språkrådet? Stem over klassens favoritt-nyord.