Tekst til videoen
Du kan lese boka med tanke på forfatteren: Hvem han er, alt du vet om hans liv og gjøremål.
Du kan velge de tekstnære brillene. Da bryr du deg bare om litteraturen som kunst og hvordan teksten er konstruert.
Så kan du for eksempel velge briller fra andre fagfelt og forstå boka med marxisme, psykoanalyse eller feminisme som ramme.
Det fins sannsynligvis flere briller eller lesemåter i litteraturens verden enn det finnes briller her hos optikeren. Og da kan vi jo spørre om andre lesemåter eller teorier er like gyldige? Kan vi altså bare skifte briller etter smak og behag?
Del 1: Hva kan det bety å lese med ulike briller?
Se den korte videoen om å lese med ulike briller (over). Diskuter deretter:
Hva kan det bety å lese en roman sympatisk og bruke historisk-biografisk metode?
Hva kan det bety å lese en roman kritisk?
Del 2: Vi leser Markens grøde sympatisk
Vi skal starte med "sympatisk lesemåte" med historisk-biografiske lesebriller. Det vil si at vi skal utforske Hamsuns liv for å finne ut hva som kan være bakgrunnen for at han skrev Markens grøde.
Steg 1. Forventninger
Les utdraget fra Markens grøde under og se på bokomslaget til høyre. Utdraget er fra åpninga av romanen, mens illustrasjonen er fra ei utgave av boka som kom ut i 1952. Diskuter deretter i grupper hvilket inntrykk dere får av hva romanen kommer til å handle om.
Den lange, lange sti over myrene og inn i skogene hvem har trakket opp den? Mannen, mennesket, den første som var her. Det var ingen sti før ham. Siden fulgte et og annet dyr de svake spor over moer og myrer og gjorde dem tydeligere, og siden igjen begynte en og annen lapp å snuse stien opp og gå den når han skulle fra fjell til fjell og se til sin ren. Slik ble stien til gjennom den store almenning som ingen eiet, det herreløse land.
Steg 2. Reisen til Kaukasus og sivilisasjonskritikk
Hva skjedde i livet til Knut Hamsun før han gav ut Markens grøde? Dette må vi utforske om vi skal lese historisk-biografisk.
Se episode 2 av Gudommelig galskap. Du kan enten se hele episoden, som handler om Hamsuns liv fra utgivelsen av Sult til utgivelsen av Markens grøde, eller du kan se fra 26:25 til slutten. Det er denne delen som handler om bakgrunnen for at Hamsun begynte å skrive sivilisasjonskritiske romaner.
Diskuter disse spørsmålene i grupper etter at dere har sett episoden:
Hvilket inntrykk får dere av Knut Hamsun etter å ha sett Guddommelig galskap?
Hvorfor ble Knut Hamsun så begeistra for landa i Kaukasus på reisen sin?
Hva mislikte Hamsun med Vesten generelt og Amerika spesielt?
Hva ble Hamsuns nye ideal etter han vendte tilbake til Norge fra Kaukasus?
Steg 3. Vi leser utdrag fra Markens grøde
Nå skal dere lese kapittel 1 og 2 i Markens grøde. Velg ett av alternativa under:
Alle i klassen leser inni seg. Les i 45 minutter. Det gjør ingenting om dere ikke leser like mye. Det viktigste er at dere får et inntrykk av livet til Isak og Inger i romanen.
Læreren eller flere elever leser de to første kapitlene høyt.
Arbeid med disse spørsmålene aleine etter dere har lest:
Hvordan synes du forholdet mellom menneske og natur framstilles i romanen? Begrunn og finn minst ett sitat du mener er relevant i svaret ditt.
Hvilke egenskaper har Isak og Inger som framheves som idealer, mener du? Vis med sitater.
Hvilke egenskaper har Isak og Inger ikke? Mener du disse manglende egenskapene skildres som en brist i karakteren deres? Begrunn svaret ved å vise til et sitat.
Sammenlikn det du har lest med opplysningene du fikk om Hamsuns reise i Kaukasus. Er det trekk fra Hamsuns biografi her som kan forklare hvorfor første del av Markens grøde er som den er? Forklar.
Steg 4. Diskuter i grupper
Sammenlikn og diskuter svara deres i grupper.
Oppsummer: Hvilke idealer mener dere Hamsun fremmet i romanen? Og hva ønsker han å fortelle leseren sin med denne romanen?
Hamsun skrev Markens grøde i ei stormfull tid. Første verdenskrig herja, og Norge gikk gjennom en voldsom moderniseringsprosess. Kan dere forstå Hamsuns idyllisering av en mann som trekker seg tilbake fra sivilisasjonen med dette som bakteppe?
Del 3: Vi leser Markens grøde med kritiske briller
Nå skal vi over til å lese romanen kritisk. I tillegg til det dere allerede har lest, skal dere lese utdrag fra andre kapitler i boka.
Relatert innhold
Steg 1.
Lytt til podkasten "Hva er greia med Hamsun?" med litteraturforsker Giuliano D'Amico. Diskuter deretter i grupper: Hvorfor synes D'Amico at det er så viktig at vi leser kritisk?
Diskuter utdraget dere nettopp har lest kritisk. Dere kan for eksempel ta utgangspunkt i disse spørsmålene:
Er Isaks tilbaketrekking fra sivilisasjonen virkelig et ideal-liv?
Er forholdet mellom Isak og Inger et godt forhold?
Hvordan prøver Knut Hamsun å overbevise leserne (dere) om at naturen og selvberging er framtida heller enn å bo i byen?
Steg 2. Flere utdrag fra boka
Staute og tause Isak som dyrker jorda med den sterke kroppen sin kan virke som et harmløst ideal. Men flere passasjer i romanen kan vise at Hamsuns menneskesyn ikke var helt harmløst. Deler av romanen omtaler "lappene" (samer).
Les utdragene fra romanen under og diskuter i grupper:
Hva slags menneskesyn viser disse utdragene?
Er Hamsuns menneskesyn farlig, mener dere? Begrunn svaret.
Hva var fornorskingspolitikken? Kan Hamsuns omtaler av samer (som han kaller "lapper") forklares i den konteksten?
Utdrag 1
Sellanraa ligger da øverst opi Almening og bare vokser, vokser i Huser og i Jorde, Menneskene er de samme. Lapperne kommer ikke længer forbi og gjør sig til Herrer paa Nybygget, de er for længe siden ophørt. Lapperne de kommer ikke ofte forbi, de gjør helst en stor Bue utenom Gaarden, men de kommer ialfald ikke ind i Stuen mere, de stanser, ute, hvis de i det hele tat stanser. Lapperne de vanker i Utkanterne, i de Skumle, sæt Lys og Luft paa dem, og de vantrives som Utøi og Makk.
Utdrag 2
Inger forstod ingenting av det og sa: Jaja det maa saa være. Er det ho Oline som har snakket paa det? – Jeg mindes ikke hvem det var, svarte Lappen og kastet sine vikende Øine i alle Retninger. Ingen forundret sig over at han ikke tagg om noget, det gjorde Os-Anders ellers altid, det gjør alle Lapper, de tigger.
Utdrag 3
Inger var som en Vanskapning og et Utyske – naturligvis var det galt, men hun svulmet allikevel. Selv en Lap kan gjøre et Morhjærte glad.
Del 4. Skriv om Markens grøde
Skriv en tekst på ca. 500–700 ord. Teksten skal inneholde disse momentene:
ei innledning som presenterer romanen
et avsnitt om bakteppet for Markens grøde (reisen til Kaukasus, modernisering og første verdenskrig)
et avsnitt om Markens grøde lest sympatisk med historisk-biografisk metode
et avsnitt om Markens grøde lest kritisk
Del 5: Tilbake til naturen på 2000-tallet
De siste årene har både dyrking av grønnsaker og selvberging blitt en trend. Se første episode av Ida og Martin på Nøtholmen på NRK.
Diskuter deretter:
Hvorfor tror dere tanken om selvberging og det å fjerne seg fra sivilisasjonen kan være et ideal både på starten av 1900-tallet og i dag?
Tror dere at dere kommer til å tilbringe voksenlivet med dyrking, selvberging og naturliv? Eller ser dere på dere selv som typiske sivilisasjonsmennesker?