Sigurd Magnusson (1089–1130), seinere kalt Sigurd Jorsalfare, var en av sønnene til Magnus Berrføtt, som vi kan lese om i «Sagaen om Magnussønnene» i Snorres kongesagaer. Som kongene før seg dro også Magnus Berrføtt ut på vikingtokter, og guttungen Sigurd fulgte faren i vesterled.
Fra viking til korsfarer
Men da Sigurd ble voksen, endret både reisemålet og formålet med reisa karakter. Sigurd ble en av mange kristne europeiske adelsmenn som dro til Konstantinopel (Istanbul) og Jerusalem (på norrønt kalt «Jórsalir» eller «Jórsalaborg») for å kjempe mot muslimene som da rådde over store deler av Midtøsten.
Reisa gikk fra Norge til England, deretter videre rundt kysten av Spania og Portugal, før flåten på hele 60 skip satte kursen innover i Middelhavet. Underveis var flåten flere ganger i kamp med «hedninger», blant annet i byene Lisboa og Sintra. Disse heltegjerningene er nøye beskrevet i de mange kvadene som inngår i «Sagaen om Magnussønnene».
I 1110 ankom Sigurd og følget hans Jerusalem der kong Balduin tok imot ham. Balduin var konge over det riket korsfarerne allerede hadde etablert der. Sagaen forteller at Sigurd badet i Jordan-elva, der Jesus tusen år tidligere skal ha blitt døpt av Johannes. Sigurd og hans menn hjalp Balduin med å erobre omliggende byer.
Deretter gikk reisa videre til Konstantinopel, som på norrønt ble kalt Miklagard. Der ble Sigurd tatt godt imot av Alexios I, som var keiser over det østromerske riket. Som norsk «turist» sørget han for å få risset navnet sitt i marmorrekkverket i byens viktigste helligdom, Hagia Sofia.
Utdrag fra «Sagaen om Magnussønene» i Snorres kongesagaer
Kilde: Magnussønnenes saga
10.
Om sommeren seilte kong Sigurd ut over Grekenlandshavet til Jorsalaland. Så drog han opp til Jorsalaborg og møtte der jorsalakongen Baldvine. Kong Baldvine tok overmåte vel imot kong Sigurd og rei med ham ut til elva Jordan og tilbake til Jorsalaborg.
Så sier Einar Skulason:
I Grekenlandshavet høvding
lot havkalde skipet duve –
det er ikke småting
som skalden kan synge
om kongens storferd
til han fikk landfestet skipet
ved store og vide Akersborg.
Hele hæren med kongen
hilste den morgen med glede.
Jeg nevner at kampglade
konge kom til Jorsala-byen;
under den vide himmel
hævere høvding fins ei.
I Jordans rene bølger badet
den gavmilde fyrsten.
Alle som hørte om det,
høyt måtte prise dåden.
Kong Sigurd oppholdt seg lenge i Jorsalaland utover høsten og førstningen av vinteren.
11.
Kong Baldvine gjorde et flott gjestebud for kong Sigurd og mange av mennene hans. Da gav kong Baldvine kong Sigurd mange helligdommer, og med samtykke av Baldvine og patriarken ble det tatt en spon av det hellige kors, og begge to svor ved helligdommen at dette tre var av det hellige kors som Gud sjøl var pint på. Etterpå ble denne helligdommen gitt til kong Sigurd på det vilkår at han og tolv andre menn med ham svor på at han skulle fremme kristendommen av all sin makt, og reise en erkebispestol i landet om han kunne, og at korset skulle være der den hellige kong Olav hvilte, og han skulle innføre tiende, og sjøl gi tiende. Kong Sigurd fór siden til skipene sine i Akersborg. Da rustet også kong Baldvine hæren sin for å fare til Syrland til en by som heter Sætt; den borgen var hedensk. Kong Sigurd fulgte med ham på den ferden. Da kongene hadde holdt byen kringsatt ei kort tid, gav de hedenske menn seg, og kongene vant byen, men hærmennene fikk alt det andre hærfanget. Kong Sigurd gav kong Baldvine hele borgen.
Så sier Halldor Skvaldre:
Den hedenske byen vant du
med velde, men bort du gav den,
gavmilde kriger! Alltid
du ære vant i kampen.
Einar Skulason sier også om dette:
Dølenes konge tok Sidon,
slikt kan nok karene minnes.
Slynger tok da sterkt
til å svinge seg i striden.
Stridsmannen brøt en festning
som faretruende stod der.
Sverdene ble farget røde,
fyrsten fikk gledelig seier.